Jeg har to Cocker Spaniel tisper på 9 og 2 år. De har gått fint sammen siden den yngste kom i hus 5mndr. gammel.De har bare «kranglet» litt i forbindelse med løpetid.
Rangordningen har vært helt klar fram til nå. Den eldste har hele tiden oppdratt den yngste på en rettferdig og fin måte og har hatt full respekt.
Nå har det imidlertid tilspisset seg veldig og jeg har fått et problem jeg ikke hanskes med.
Den yngste fyker i synet på den eldste. Hun er
rasende og har bitt ganske kraftig flere ganger.
Dette skjer stort sett i situasjoner der de kniver om min eller andre menneskers oppmerksomhet. Besøk hjemme og lignende.Hun forsvarer ikke mat eller leker.
Gamlemor prøver med alle midler og avverge bråk,ser bort, lusker unna o.s.v, men det ser ut som minsten blokkerer helt og bare gyver på.
Jeg har klart å avlede enkelte ganger.Det syntes veldig tydelig når hun er i «kampmodus». Stiv i kroppen,høy hale og stirrende blikk.Men noen ganger er hun helt hinsides og jeg når ikke fram.
Gå fysisk imellom bare forsterker adferden hennes.
Når de har braket sammen (gamlemor forsvarer seg) har jeg skilt de og satt minsten kontant i buret uten og si noe.
Det er like før løpetid for begge hundene og jeg har som sagt merket før at lunta er mye kortere da.Men kan dette bare forklares med «hormoner i ubalanse»?
Hvordan skal jeg handtere dette på best mulig måte?
Hilsen «Jensine»
Svar fra Runar Næss
Hei «Jensine»
Siden jeg jobber mye med ulv kan jeg jo fortelle deg at en hyppig dødsårsak for ulvetisper er at de blir drept av datteren sin. Særlig når de selv er gamle og «barna» er på sitt sterkeste (f.eks. 9 og 2 år). Hannene blir oftest drept av rivaliserende flokker – ikke av sine egne.
En annen kuriositet jeg kan fortelle er at det kinesiske tegnet for «problemer» er det samme tegnet som for «flere kvinner under samme tak» 😉
Kort sagt; det du har er ganske normalt. Det er ikke en gang hormoner «i uballanse». Det er bare hormoner. Da SPESIELT når begge skal ha løpetid! Når vi så legger til raseegenskapene for cocker spaniel, så får du en ganske eksplosiv blanding. Det vil roe seg noe etter at løpetiden er over, men den unge frøkenen vil nok ikke slutte å herse før hun er sikker på å ha total kontroll.
Jeg tror ikke det er mulig å støtte den gamle som leder lenger (slik du beskriver henne), så da må du bare innse at du har fått en ny ledertispe i huset. For å skjerme den gamle må du da gi alle privilegier til den nye «dronningen» – enten du liker det eller ikke 😉 I hvert fall de tingene den lille ser opptatt av (deg o.l.). Så får du heller ha den gamle litt for seg selv en gang i mellom og dulle med henne da. Men du må IKKE gi henne oppmerksomhet, ros eller privilegier så den «lille tyrannen» ser det. Da fortsetter kampene. Du må heller ikke støtte den gamle og straffe den unge OM de skulle brake sammen igjen – slik du har gjort til nå. Skill dem, og fortell dem gjerne at den slags atferd vil du ikke ha i ditt hus, men gjør ikke forskjell på dem. Belønn (forsiktig) den gamle BARE når hun viser dempesignaler og unngår kamp eller konflikter med den ny dronningen. Belønn også det lille monsteret for å akseptere dempesignalene og stoppe truslene og dermed unngå videre konflikt. Her må du være veldig presis hvis du skal belønne. Er du usikker så la det være.
Når bare maktforholdet blir avklart og reglene blir krystallklare for begge parter, så forsvinner behovet for krig. Da er det nemlig ikke mer å krige om. Men du må hjelpe dem med denne klargjøringen – ikke forvirre dem. Følelsesmessig er dette noe av det vanskeligste en hundeeier går i gjennom, fordi vi alltid vil ha sterke bånd til vår eldste hund, som har fulgt oss i tykt og tynt i alle år på livets landevei. Men våre følelser har ingen plass i denne flokkstrukturen mellom hunder! Den skaper bare problemer, fordi vi ofte støtter feil hund som «leder» blant hundene. Klarer vi ikke denne omstillingen ender det ofte i skader og/eller at en av hundene må omplasseres (tisper). Husk at tisper skader hverandre MER enn hanner, så disse jentene må taes på alvor.
Mvh,
Runar
