Hei!
Me er ein familie på 4, dvs. meg og min mann, vår datter på 14 mnd. og Dina, leonberger, på litt over 5 år. Me syns at ting har gått veldig greit etter at me fekk vår datter. Då vi kom frå «føden» fekk Dina lukte og kikke på dattra vår utan at me hindra ho, men sjølvsagt følgte med. Men nå skjer det ting med oppførselen til Dina. Seinest idag, gjekk dattra vår, roleg, bort til Dina, satte seg ned, forsiktig klappa ho og ville gi ho ein kos. Men då skal eg sei at Dina ga beskjed. Bjeffa henne opp i ansiktet og røyste seg opp! Men allikevel gjekk halen fram og tilbake.
Dattra vår har etter kvart fått ganske god respekt for Dina, som er i grunn veldig bra. Men av og til kan dattra vår så vidt gå forbi Dina, uten at Dina bjeffer på ho.
Dina er også veldig med å sleike. Og blir veldig ivrig med denne sleikinga på dattra vår.
Har du noken gode råd?
Det blir litt stressande og fortvilande, når vi ikkje veit om at kanskje det kan gå «gale» ein dag. Dette prøver vi så godt vi kan å ikkje vise ovanfor Dina.
Vi bur i ein plass kor vi har fint turterreng. Og har mange barn som naboar. Men når barna er ute kan ikkje vi gå ut med Dina, for ho bjeffar som besatt på dei, nesten hysterisk, og ivrig å få komme bort til dei, då har me opplevd at ho kan «nappe» (små bite). Eg håpar verkeleg å få gjort noko med desse tinga, Dina er ein kjempesnill hund!!
Har også tenkt på å ta klikker kurs. Men diverre dei gongane som det skulle vore arrangert, har det vore for lite påmelde.
Håpar verkeleg du kan gi meg nokre svar.
Venleg helsing «fortvila»
Svar fra Turid Rugaas
Her må dere vurdere hele stuasjonen med hund og barn. Små barn og hunder er en risiko-faktor i seg selv, og det er viktig at dere har overoppsyn med det som hender. Det går som regel greit når barna er babyer, når de begynner å krabbe, gå og bevege seg rundt, blir de en trussel for hunden. Barnet virker truende, med stirrende blikk, veivende armer, går direkte mot hunden osv. Jeg håper dere har lest boka mi om dempende signaler ? Hvis ikke bør dere lese den, så skjønner dere hva jeg mener med truende signaler.
Første betingelse med barn og hund er at barn aldri skal gå mot hunden, ikke når den ligger nede, ikke når den spiser eller holder på med noe, og ikke når den står i band. Hunden kan få gå til barnet, men barnet skal ikke gå til hunden, hverken for å kose eller annet, det må dere voksne passe på. Da går dere imellom dem, snur eller avleder barnet så dere beskytter hunden. Og dere må for all del ikke kjefte på hunden – den bare følger sine instinkter og forsvarer seg.
Hvis dere hadde lest boka mi så ville dere visst at logring slett ikke behøver å bey at en hund er glad. Det kan, sammen med andre signaler som bjeffing, knurring ell.l. bety at hunden faktisk er usikker og prøver å få noen snill igjen, eller det kan være ren opphisselse.
Det kan hende jeg tar feil, men det høres ut for meg som dere har kjeftet på hunden i slike situasjoner, og da blir den jo bare enda mere utrygg. Det kan høres slik ut på hundens atferd.
Slikkingen er ofte noe usikre hunder bruker for å vise hvor snille de er, og få dere snille, men det kan også være andre ting.
Når det gjelder barna ute, så bør dette ses på, og et treningsprogram lages for dere.
Jeg tror det er mye viktigere her at dere lærer en annen måte å håndtere tingene på, enn akkurat å gå på klikkerkurs – det vil ikke bli noe bedre hvis dere gjør det samme hjemme.
Jeg foreslår at dere får hjelp til dette. Siden det handler om barn, så blir det veldig ofte følelsesladet og en gjør dermed ofte ting som ikke burde vært gjort. Hvis dere sier hvor dere bor, så kanskje jeg vet om noen i nærheten som kan hjelpe dere. Finner dere noen selv, så vær obs på at straff og sinne i denne forbindelsen er helt uakseptabelt. Det vil bare gjøre det verre.