Jeg har en golden retriever tispe på 6 mnd. Hun har (hatt)problemer med analkjertlene. Vi hadde ikke hatt henne lenge før vi første gang observerte at hun av og til «aket» seg bortover på baken. I forbindelse med vaksinasjoner har veterinæren to ganger klemt ut væske fra kjertlene, men samtidig sagt at de ikke var unormalt store, og at det ikke var noen grunn til bekymring. For snart 4 uker siden ble imidlertid plagene mer akutt; hun «akte» hele tiden, både ute og inne, var stresset og viste tydelig ubehag. Vi dro da til veterinær (en annen enn tidligere) og fikk da konstantert store og betente analkjertler. Han sa at hvis disse plagene kom tilbake, så var lidelsen sannsynligvis kronisk, og operasjon dermed nødvendig. I løpet av den siste uka har jeg igjen observert 2 slike «ake»-episoder (varighet ca. 2-5 sek.) Spørsmålet mitt til deg blir da: Betyr dette at hunden må opereres? I så fall, hvor komplisert er en slik operasjon? Hvordan virker narkose på en så ung hund? Hvilke eventuelle plager vil hun få den første tiden etter operasjonen? Er det slik at disse kjertlene ikke har noen fysiologisk funksjon, slik at hunden selv ikke på noen måte vil merke at de er borte? Hva koster en slik operasjon?
Hilsen en noe bekymret hundeeier
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Det var synd at du har fått slike plager med en så ung hund. Jeg vil ikke gå inn på spørsmålet om hunden bør opereres når jeg ikke har undersøkt hunden selv. Men jeg kan si litt om analkjertler generelt og om selve operasjonen. Hunder har to analkjertler, de ligger i lukkemuskelen til anus, en på hver side. Betennelsestilstander er vanlig, opptil 10% av hundepopulasjonen har betente kjertler til enhver tid.
De fleste problemene med analkjertlene kan behandles medisinsk. Dyrlegen presser ut kjertelinnholdet, spyler kjertelen, deponerer antibiotika og eier gjør forandringer på dietten. Hunder med analkjertelproblemer bør ha mye fiber i kosten. Hunden kan gå på Hill´s w/d eller få tilskudd av fiber i form av gresskar, «bran» = korn?, og «psyllium»(amerikansk bok) for å gjøre avføringen fast og dermed strekke analmusklaturen og lettere tømme kjertlene ved avføringsutskillelse. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med ukentlig tømming og behandling av kjertelen.
Dersom medisinsk behandling av problemet ikke fører fram kan kjertlene fjernes kirurgisk. Man går inn på siden av anus og skiller muskellagene fra hverandre til man kommer inn til analkjertelen. Denne løsnes fra vevet rundt og forsøkes å få ut hel. Hvis innhold av kjertelen kommer ut i vevet må det spyles godt for å unngå en sårinfeksjon. Deretter syr man igjen. Det største problemet med hele operasjonen er helingen av såret etterpå. Kirurgien foregår i et svært vanskelig område. Det er fare for infeksjon (avføring i såret), sammentrekning på grunn av arrvevet som påvirker anus` funksjon, med mulig forstoppelse eller manglende kontroll av avføringsavgang. Og endel andre ubehagelige følger. Som eier må man passe på at hunden ikke får slikket på såret, holde området rent og såret tørt og rent. Hunden må gå med krave. Narkose på en ung hund foregår som regel helt ukomplisert. Det er i hvertfall den delen jeg ville være minst bekymret for.
Analkjertlenes funksjon er ikke helt klarlagt. De skal smøre avføringen og de er også antatt å være med i hundens lukt-visittkort. Med andre ord kan det hende at andre hunder ikke får like mye informasjon av å lukte på din hunds avføring. Prisen varierer fra klinikk til klinikk.
Hilsen Marit Brevik
