Jeg har en liten italiensk mynde tispe på nesten 5 år. Jeg fikk ho når ho var litt over 2 år gammel. Ho og jeg har et lite problem. Hver gang vi skal trene noe, uansett hva det er, blir ho overivrig når ho skjønner at jeg har med godbiter til ho. Adferden jeg vil trene inn, feks dekk, ho gir meg adferden, men kun i en brøkdel av et sekund. Dermed rekker jeg ikke klikke og belønne. Ho blir også ivrig med det at ho begynner å «god-knurre», og bjeffer. Jeg har prøvd alt ifra å gi kommando «ti still», som ho er godt kjent med utenom treningen (feks når ho skvetter og bjeffer på det «farlige»), bare ignorere det, gi dempende signaler (gjesper, unngår øyenkontakt etc), og har prøvd å snu meg litt til siden. Når jeg snur meg litt, tier ho. Men med en gang jeg snur meg mot henne igjen, og ber om en adferd, bjeffer ho igjen. Det kan være alt ifra «rolig» bjeffing (i den grad man kan kalle en italieners bjeffing for rolig), til intens bjeffing som kun slutter om jeg gir en plutselig «tssst» lyd, slik at ho blir overrasket og slutter. Dette gjør at det ikke blir særlig morro å trene med henne, og dermed fører det til at noe av det eneste mentalstimulansen ho får, er godbitsøk, og øving av de tingene vi kan gjøre uten at ho bjeffer, feks fremadsending til merke oppå et bord med dekk, bli og på plass. Noe alà slik som i agility. Altså, kommandoer hvor ho ikke står i ro, som ved sitt, dekk etc. Hva kan jeg gjøre for å få bukt med disse tingene? Det er frustrerende for meg, og stressende for hunden.

Svar fra Arne Aarrestad

Hei
Du har et problem som også andre sliter med og som det ikke er enkelt å fikse. Dette er et problem hvor jeg eller en annen må være tilstede for å kunne gi en god hjelp som har mulighet til å fungere. Jeg er avhengig av å se både deg og hunden for å vite eksakt hva som skal gjøres. Det jeg kan hjelpe deg med er noen grunnleggende ting som muligens kan hjelpe deg til å finne en løsning.
Du har en hund som er meget motivert til å trene, den har store forventninger. Dette betyr også et høyt stressnivå. Alt dette er ønskelig når det trenes til konkurranselydighet, men det er ikke noen god tilstand å være i når vi snakker om innlæring og spesielt ikke når du har en hund som meget lett bjeffer. Hunden din har i dag i treningssituasjoner ikke konsentrasjonsevne til å jobbe rolig og konsentrert og hun har sannsynligvis fått en befestet læring på at bjeffing fungerer.
Det første du må prøve på er å redusere hundens stressnivå. Hunden må bli noe mindre ivrig etter å jobbe. Det som kan hjelpe er å redusere kvaliteten på belønningen og å bytte ut klikkeren med et ord for eksempel ”bra”. Når du får kontroll på hunden, kan du igjen øke stressnivået til ønsket nivå. I tillegg er det mulig at du i en periode må begynne å trene i andre miljø, men vi har gode resultater med også å trene i samme miljø. Hvordan hunden er før treningen starter vil bestemme hvordan du skal begynne treningen.
Problemet med at du ikke får tid til å klikke og belønne når hun tilbyr en atferd kan løses med kun å stille et krav i begynnelsen og det er øyekontakt. Klikk og belønn straks hun tar øyekontakt og ikke bry deg om hvilken annen atferd hun tilbyr. Du vil nå kunne belønne og ganske raskt kan du øke kravet til at hun skal holde øyekontakten et lite tidelssekund og gradvis øke tiden hun holder kontakten. Først når hun kan holde kontakten en del sekunder, skal du tilføre et nytt krav som er ”sitt”, ”dekk” eller ”stå”. Et av disse kravene vil hun selvfølgelig ha oppfylt mens du trente på øyekontakt, men hun har muligens variert mellom dem. Det som er vanskelig med å øke kravene i ditt tilfelle er at hunden kan lett bli frustrert og begynne å bjeffe når belønningen ikke kommer tilstrekkelig raskt, derfor er det viktig å bruke en del tid på å trene kun øyekontakt, helst inntil hunden tydelig er blitt rolig.
Når det gjelder bjeffingen er det et kapittel for seg og det kan være meget vanskelig og frustrerende å jobbe med. For å belønne hunden for ikke å bjeffe må den ha vært rolig i 3-5 sekunder, da vil den kunne forstå at den får belønning for ikke å bjeffe og den kan avlæres uvanen. En felle som er lett å gå i er å gi hunden en kommando (signal) for ikke å bjeffe. Hunden vil da kunne bjeffe for at du skal gi den dette signalet. Det kan for eksempel være at du snur ryggen til, beveger en hånd, ser bort eller annet som du ikke gjør bevisst. Hunden vil da stoppe bjeffingen, men denne kommer tilbake fordi den opprettholdes av signalet som er en positivt innlært sekundærforsterker og som forteller hunden at nå kommer snart belønningen. Bjeffingen fortsetter ved neste anledning. Dette innebærer at du må starte med kun å fokusere på et krav som beskrevet tidligere og først når hunden har lært å være i ro og vente på belønningen, kan du begynne å ignorere bjeffingen. Før det må belønningsfrekvensen være så høy at bjeffingen ikke forkommer.

Denne treningen kan være meget vanskelig og de fleste vil ha behov for hjelp, en som kan se hva som faktisk skjer når dere trener og som kan komme med gode løsninger. Uten å være tilstede er det umulig å gi tilstrekkelig god hjelp. Du kan også lese litt om dette under kapitlet ”Masing” i boken ”100% positiv hverdagslydighet”
Dersom du ikke har noen som kan hjelpe deg kan du komme tilbake med mer konkret beskrivelse og spørsmål.
Lykke til
Hilsen
Arne