Jeg har en hannvalp på snart fem månder som hatrer å kjøre bil.Jeg setter meg bak sammen med hvalpen å prøver å roe den ned på en vennelig måte,han holder halen mellom bena peser og sikler .Når vi går tur må han putte alt han ser i munnen kongler ,signel papir og all slags søppel.Han kastet opp singel og grus en gang ,og det var mye .treningsbanen til hundeklubben er det singel på og der lokter det godbiter over hele plassen.Hva gjør vi så dagene ikke bare blir nei,slipp og fy

Svar fra Turid Rugaas

De fleste valper i den alderen blir fort bilsyke, og føler seg forferdelig elendige. Det har noe med balanse-systemet å gjøre, og går som regel over nåe de blir litt større. Unngå turer en måneds tid som er lange. Korte, korte turer til hyggelige plasser, eller la ham få slippe en stund. Prøv bilsyke-tabletter hvis dere må avgårde på noe.

Dere må absolutt ikke trøste ham («roe ham ned») det får ham bare til å føle seg verre. Kjør sakte gjennom svingene, ingen brå svinger.

Det verste dere kan gjøre er å gi valpen oppmerksomhet på spising av alt mulig – det virker bare forsterkende. Det må ha begynt med noe – enten at han har stått alene ute, eller at det har vært kjedelig eller dere har holdt på for lenge med noe. Noen ganger starter de med det når de er for lenge alene, eller er stresset. Siden ikke valper skal på tur akkurat, så er det enkelt å finne steder som er så godt som fritt for stein og andre farlige ting, og når han viser interesse for noe sånt, lager dere en smekkelyd med tunga, eller klapper dere selv på låret – altså lager en lyd, men IKKE med stemmen. Overraskelsesmomentet gjør at valpen snur seg etter lyden, og da roser dere og tilbyr valpen en godbit. På den måten vil dere veldig snart få den til å gjøre noe annet, og følge dere istedet for å ta stein osv. Det er viktig å finne noe å belønne, istedet for å mase om nei og fy. Unngå det så sant det er mulig.

Tren litt før dere kommer i en situasjon med stein – da reagerer valpen raskere og bedre. Godbit raskt og hver gang en stund framover.