"Propellhund"

Jeg er tidligere hundeeier av to siberian huskys og kjøpte for ett og et halvt år siden en 2 1/2 år gammel hann setter som famile hund. Han var gitt opp som jakthund av tidligere (førstegangs) eier. Tidligere eiere hadde tre barn hvorav sist ankomne var like gammel som hunden – derav har jeg tolket at han ikke har fått mye oppmerksomhet. Han skulle være stille hjemme og hadde bare blitt borte en gang (hvilket må være feil). Som utarbeidende satte vi som forutsetning at han kunne være alene – hvilket det virket som han kunne, helt til naboen etter noen måneder var hjemme om dagen – og hørte ham. Uling og gråting i flere timer, lange turer hjelper ikke, noen ganger er han stille og noen ganger lager han bråk.

Han har ligget stille i bilen min på jobb noen måneder, men så begynner han å ule der også. I tillegg må jeg passe på som en smed for at han ikke skal stikke av. Han er sterk som en bjørn og løper vanvittig mye – i timevis – viss han får anledning. Flott trekkhund – kjempe snill, lydig når han er innenfor høre- og synsrekkevidde, men det virker som om han er hyperaktiv. Han vil gjerne være veldig snill, men til sammenligning med Huskyene som hadde en reflektert måte å oppføre seg på, så virker det som om han er helt i «lomma» på sine instinkter.

Samtidig så bruker han ikke nesen sin (løper for fort tror jeg) – jeg har observert han løs i Frognerparken hvor jeg kan se han på avstand og han bare løper og løper og bruker slett ikke hodet for å finne meg . Han er også ekstremt syk på oppmerksomhet og vil helst sitte på fanget hvis han får lov. Han har sine puter og senger rundt i huset og får være med på det meste, men han stikker altså av hjemmefra innimellom og kommer først hjem midt på natten – svært sliten og veldig fornøyd. Min mann sier at han må gå i bånd hele tiden, hvilket jeg synes blir helt uholdbart – han vil aldri i verden få nok mosjon. Båndtvangtiden er en pine – da sykler vi med ham og får han til å svømme.

Finns det noe råd for en slik snill men slitsom propell?

Svar fra Turid Rugaas

Svar til en som vil ha råd for snill men slitsom propell.

Her trengs det en grundig utredning for å finne årsaken til problemet. Jeg vil anbefale en konsultasjon for å finne ut mere om hunden og hans dagligliv – det var for mange løse tråder her. Og også kunne observere hunden for å se stress-symptomer. Jeg føler meg nokså sikker på hovedproblemet likevel, men det kan være andre ting som bør fram i lyset. Hva slags setter – gordon, irsk eller engelsk? Hva er det blitt av huskiene? Hvor mye mosjon hver dag – jeg er helt sikker på at han får altfor mye. Løping, sykling, svømming – hyperaktiv. Alt sammen får det til å ringe en bjelle hos meg om at dere anstrenger dere for mye med å mosjonere ham.

At han ikke kan være alene hjemme kan ha direkte sammenheng med stresset. Brukte dere tid på å venne ham til å være alene? Det bør en alltid gjøre, enten hunden er voksen eller valp, og enten en vet om han tåler det eller ikke. Om han tålte det der han kom fra, så kan et nytt sted gjøre ham usikker, og han må trenes opp om igjen. En setter i den alderen, hvis dere ikke skal bruke ham på jakt, trenger ikke så mye mosjon. Løpe litt løs i parken, hagen eller annen inngjerding – 10-20 minutter hver dag eller anenhver dag er nok. De roer seg faktisk ved å gå en del turer i band, de får et nærere forhold til eierne, som også må drive med litt kontakt-arbeid, aktivisering med rolige ting.

Min gamle lærer (veterinær) sa alltid: «Du trener ikke stresset AV en hund, du trener det PÅ dem». Og det ser jeg tydelig i de hundene jeg trener årlig. De som er mest stresset og hyperaktive er slett ikke under-mosjonert, men over-mosjonert. Kroppen får ikke ro! Produksjonen av stresshormoner går på full guffe for at kroppen skal greie å henge med.

Jeg vil anbefale dere en konsultasjon og gjennomgang av problemet med en trener som kan noe om dette – ikke en vanlig instruktør. Flere av mine utdannete elever arbeider nå i Oslo-området, så hvis dere vil prøve det, så ring meg, så skal dere få oppgitt navn og telefonnummer. En av mine andre utdannete elever, som driver egen hundeskole nå utenfor Drammen, er spesialist på nettopp gordonsettere og andre settere, og det stresset de kan ha. Mindre løping, mindre masete ting som skrur opp stressnivået. Kutte ut sykling og svømming, utenom små svømmeturer hunden tar selv tilfeldig, mere rolige turer i band, kontakt-trening, aktiviteter som øker kontakt, konsentrasjon, samarbeidsevne, dette vil bli noenlunde resepten for en slik hund. Det tar tid – kanskje 1 år – for å få resultat, men de første tegnene viser seg gjerne fort.

Et opplegg for hjemme-alene-trening vil også høre med. Massasje og nærkontakt – mye – er bra. Ta fra ham muligheten til å stikke av (vi er ganske flinke på praktiske tiltak her.). Det er mye en kan gjøre for en slik hund. I tillegg kan det være mulig å bruke medikamenter som en midlertidig hjelp – alt avhengig hva atferden bunner i. Dere kan få henvisning til noen som kan hjelpe dere med dette, hvis dere tar kontakt med meg. Ikke gå til hvem som helst – det er altfor mye merkelig og stygg trening ute på markedet. De jeg henviser til har grundig utdannelse på problem-atferd, og vil aldri bruke noen form for ubehag eller straff på hunden.

Turid Rugaas