Hei. I Canis nr. 2 leste jeg en artikkel om foring av aktive hunder. det var meget lærerikt. Håper du kan hjelpe meg. Jeg har to dalmatinere, 18 og 4 mnd. Når dalmatinere har passert det første leveåret må de ikke få så mye proteiner i foret pga puriner som danner urinsteiner. I USA er 5% av dalmatinere plaget av dette. Jeg har hatt hund i hele mitt liv, men ikke dalmatiner. Det er en rase som krever psykisk og fysisk trening hver dag. Men jeg synes at det høres litt skremmende ut når en hund skal være forsiktig med proteiner. Det er jo et viktigt byggematrialet for kroppen. Jeg har snakket med en svensk oppdretter som blander foret selv fra bunnen av, men hun fortalte at det ikke var så lett å få tak i råstoffet i Norge. Kan du hjelpe meg å sette sammen en slik liste? Og hvor jeg kan få tak i råstoffer? Hundene mine får normalt 1.5 timers tur hver dag noe mer i helgene. Pluss lydighetstrening noen dager i uken.
Med vennlig hilsen Grethe Akselberg
Svar fra Jan Vidar Dahle
Når det gjelder dalmatinerrasens særegenheter, har jeg ikke spesielle kunnskaper. Men det fins mange tilfeller hvor hundens helse tilsier lavere andel proteiner i fôret. Av naturlige ingredienser er det da gjerne mye ris som skal til, for å spe ut med. Forskningen på aktive hunder tyder for øvrig på at proteinbehovet er nokså konstant, men fettbehovet varierer etter aktivitetsnivået. En vanlig matseddel for trekkhunder består for eksempel av omkring 30 prosent proteiner året rundt, mens andelen fett varierer fra under 30 prosent om sommeren til mellom 45 og 55 prosent i treningssesongen. Dette gjelder hunder som bor ute og som trenes hardt. Karbohydrater, som vi noe urettmessig regner som vomfyll i hundenes tilfelle, fyller da tomrommet når fettmengden reduseres. Ellers har jo ofte kvaliteten på proteinene en del å si. Ingen tørrfôr kan selvsagt konkurrere på kvalitet med friske råvarer som kjøtt, innmat og fisk. Mennesket har ennå ikke lykkes i å lage en bedre versjon av naturen, heldigvis.
Dersom du vil blande fôret helt fra grunnen av er det ikke noe problem å skaffe billige og gode råvarer i Norge. Jeg kjenner hundekjørere som kun forer med animalsk fôr, uten noen form for tilskudd, og dette er selvsagt nær idealet. Men poenget er at de da gir absolutt alle deler av dyret til hunden, både innmat, bein, kjøtt, hud, fjør og hår. I disse tilfellene fores det med fisk, høns, fe og storvilt, og dyrene males i kjøttkvern, fryses ned og serveres rå. Løsninga ovenfor passer antakelig de færreste. Jeg nevner det bare for å få fram at hundedyr kan leve utmerket av mat fra dyreriket, bare de får i seg alle deler av dyret.
Når vi derimot skal blande et fôr fra grunnen av med utvalgte råvarer, så blir sammensetninga mer komplisert. Vi må sørge for at hunden får i seg tilstrekkelige mengder vitaminer og mineraler, i tillegg til riktig mengde energi. Ofte kan det lønne seg å blande sammen slakterester og ris eller mais. Denne blandinga tilsettes et multivitaminpreparat (fås på Felleskjøpet), beinmel (fås på Apoteket), soyaolje (femlitersspann fås i kolonialbutikker) og gjerne litt tran. Et langt lettere alternativ er å blande sammen en del tørrfôr og en del slakterester. Da ser det ut til at hunden ikke trenger noen spesielle tilskudd. Først når andelen slakterester overstiger femti prosent (regnet i vekt) er det aktuelt å tilsette et multivitamintilskudd og eventuelt litt beinmel. Slakterester kjøpes på slakteri, må fryses ferskt og serveres opptint. Prisen er vanligvis fra tre til fem kroner kiloet.
Jan Vidar Dahle
