Hei Turid !
Tusen takk for fine sider – jeg plukker stadig opp ett og annet som også hjelper meg i hverdagen med mine hunder.

Nå har jeg et lite problem som jeg ikke finner noen god løsning på selv. Jeg er lykkelig eier av egenoppdrettet tispvalp på 12 mnd. Valpen har alltid vært noe skeptisk til andre hunder, men har tødd opp ganske fort når vi har gått sammen på tur med andre hunder. Når litt større hunder kommer bort for å hilse og vil hilse snute mot snute, tåler hun det dårlig og snapper etter dem. Da har jeg gjerne lokket henne med meg bort fra situasjonen og ser ikke på det som noe stort problem nå.

Nå i det siste har imidlertid den lille damen fått det for seg at hun gjerne skal bort og hilse på andre hunder – av og til får hun lov, andre ganger ikke. Men de gangene hun har fått lov har hun oppført seg litt ekkelt: Hun går bort til den andre hunden og lukter i rumpe og under magen. Så langt er alt vel. Men så er hun lynkjapp og skal legge hodet over nakke/rygg på den andre. Om jeg da ikke får lokket henne med meg bort fra situasjonen, kan hun gjøre ett eller annet (har ikke helt oppfattet hva) som får den andre hunden til enten å bli kjemperedd, eller megasint ! På meg virker hun veldig provoserende i denne situasjonen. Vanligvis har jeg da løst situasjonen og fått henne med meg (roper henne forsiktig til meg) før det skjer noe, og hun har fått ros for å komme til meg. Det er spesielt jevnaldrende tisper hun har gjort sånn med, men også hannhunder har hun forsøkt seg på.

Her om dagen gikk hun løs sammen med noen andre hunder av samme rase – alle eldre – to tisper på hhv 5 og 10 år og en hannhund på 3. Hun ignorerte hannhunden (som hun tidligere på dagen hadde lekt godt med) og den eldste tispa, men gikk lenge og provoserte den andre tispa på 5 år (luktet i rumpa, la hodet over ryggen hennes). Den hadde ganske lang lunte, men til slutt sprakk det for henne og hun ”knøvlet” den lille (uten at det skjedde noen fysisk skade). Vi fikk skilt de to, men da jeg slapp den yngste, skulle hun likevel bort og ”ta opp tråden” i diskusjonen. Vi slapp dem ikke sammen igjen.

Jeg tilskriver en del av denne oppførselen alderen og kanskje begynnende løpetid, men jeg er svært usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg rett og slett unngå at hun havner i slike situasjoner ??

MVH
Siri

Svar fra Turid Rugaas

Fornuftige spørsmål. Jeg vet ikke hva som vil være helt riktig i dette spesielle tilfellet, for det vil ofte være forskjellig, men de tingene som slår meg akkurat her og nå er følgende:

Tispa er av de som skal styre og ordne med andre, uansett hva årsaken er, og er sikkert inne i den alderen hvor det aksellererer. Hun bør rett og slett ikke få muligheten en periode. Fortsett og gå på tur sammen med noen, hun trenger mye sosial kontakt, men ikke nødvendigvis fysisk nærkontakt. Hunder leser hverandre godt på avstand. Da får du også sett bedre etter om hun bruker noen form for hundespråk (ser til siden, slikker seg, går saktere, osv osv). Får hun drive med dette, kan hun bli en såkalt bølle, og det er det ingen vits i. ELLER, kanskje det ikke er så ille som det høres ut for, og hun bare tester litt ? Sidne ingen blir skadet, så kan det ligge noe der – og da ville jeg muligens latt dem finne ut av ting av seg selv, uten alt for mye inngripen. Hunder er ganske flinke til det. Finn noen som er rolige og ikke lar seg provosere ?

IKKE rop henne til deg når hun egler – det vil være direkte belønning for atferden, og den vil bli sterkere og raskere veldig fort. Bare i sommer har jeg stått og sett på dyktige trenere, som i et «anfall» av hva jeg kaller bevisstløshet læret hunden sin henholdsvis å angripe annet menneske (det tok mindre enn 3 min) og bite på selen sin (omtrent samme tid).

Ved å gi oppmerksomhet på den typen atferd, lærer de KJEMPEFORT å bli veldig flinke til det.

Enten får du drille inn i hunden et nøytralt signal som ikke har med stemmen din å gjøre, og gå inn på et VELDIG tidlig stadium , eller du må unngå situasjonene.

Dere burde egentlig få noen til å se på det fra utsiden.

Turid Rugaas