Hei.

Jeg har en Schäferhann som fyller 2 år i september i år. For ca. 14 dager sider flyttet vi inn i nytt hus samtidig som jeg avsluttet min 3 uker lange sommerferie. Etter at jeg har begynt på jobb er hunden hjemme sammen med min samboer. I den siste tiden har hunden begynt å knurre/brumme til meg når jeg kommer hjem fra arbeid. Han går imellom meg og samboeren og reiser bust og brummer. Han ser bort hvis jeg ser bort på han og han viser ikke tenner. Dette varer noen minutter før han igjen blir «verdens snilleste hund». Jeg har foreløpig adressert problemet ved å kalle han inn på plass og gi han noen enkle kommandoer (sitt,dekk,bli). Han kommer noe motvillig inn, men utfører kommandoene på vanlig måte og får masse ros for det.Etterpå er vi gode kompiser igjen. Noen mener at hunden prøver å ta over rangen i flokken og at jeg skal «filleriste» han så han forstår rangen. Selv er jeg ikke like sikker på at det er særlig smart, særlig tatt i betraktning hundens alder og psykiske modning. Hva tror du adferden skyldes og hvordan tror du jeg best kan endre den?

På forhånd takk!

Med vennlig hilsen

Geir Morten Løkken

Svar fra Runar Næss

Jeg er veldig glad for at du kommer med dette spørsmålet til meg – VELDIG glad!
De rådene du har fått så langt er nemlig noe av det VÆRSTE og mest uproduktive du kunne ha gjort i din situasjon. Heldigvis forsto du jo dette selv :o)

Du har en Schæfer på to år, som har «mistet» sitt eneste hjem, etter tre uker med stress og flyttemas – folk på ferie osv, osv.. Nå er den på et helt nytt sted, med nye lukter, lyder, hunder og folk den ikke kjenner – og eneste trygge og stabile akurat nå er MOR. Takk og lov for a´mor 😉 «Nå er det deg og meg mot resten av verden, ikke sant mor? – sier schæferen litt usikkert 😉 Schæfere ER litt usikre av natur.

Så kommer du hjem. Beredskapen økes idet en «skummel» person kommer inn i gangen. Stress/adrenalin er på topp! Så høres det fra gangen en vennlig stemme; «Hei, det er bare far som er hjemme».
Nå forventer vi at hundens atferd skal endres umiddelbart og vennlighet og glede strømme mot far. Men slik ER det ikke!
Adrenalin er IKKE en bryter som slås av og på som en lyspære! Det fortsettes å produsere adrenalin 10 – 15 min. ETTER at faren er avblåst (noen her som nesten har kolidert med bil? NÅR kom reaksjonen??). Det tar TID for hunden å avreagere. Det tar TID å innse at dette ikke var farlig, men at det faktisk var FAR som kom. Husk; han er på et nytt sted, med nye tider og rutiner (små endringer kan være nok). Den prøver IKKE å «ta over rangen». Det er bullshit!

Den vil bare føle seg trygg! Og det BLIR den, hvis alle viser ro, vennlighet og skaper trygghet og forutsigbarhet rundt den. Ingen «dulling»! Ingen; «stakkar deg – det er ingen ting å være redd for, skjønner du». Er det noe som gjør hunder usikkre så er det når mennesker snakker som barn, og atpåtil tror at hunden skjønner norsk 😉 Det gjør forøvrig MEG ganske usikker også 😉

Din rutine med å ta en liten treningsøkt er helt fin, når det gjelder å endre denne atferden. Men jeg ville ikke legge mye press på det, mest morro. Og godbiter eller ball som belønning – ikke bare ros. Her er det snakk om atferdsendring – og da er det varige resultater som teller. ALT annet er uvesentlig nå. Det justerer du bare inn senere.

Jeg ville heller ikke gått av veien for å ha en neve med godbiter i frakkelommen når jeg kom hjem, og strødd litt på gulvet mens jeg tok av skoene osv.. Alt for å etablere en ny rutine i dette nye hjemmet som sier til hunden, at kl. 17.30 kommer far hjem, og det er kjempecool 😉 Snart vil rutinen være etablert og du har din gode gml. schæfer tilbake «i form». Personlig ville jeg lagt meg på gulvet i stuen med en leverbit i hvert øre med en gang jeg kom hjem, men det er meg ;))

MAO – du er på rett spor. FØLG DET! Ta for Gudenes (og hundens) skyld ikke råd fra folk som ikke ser andre løsninger enn vold og maktmissbruk 🙁

Løsningene ligger i samarbeid og forståelse for den andres problemer.
Å LYTTE – mer enn å snakke. Å viske – mer enn å skrike. Å holde rundt – mer enn å slå.

Jeg VET du ikke har noe problem med å løse dette når du følger ditt eget hjerte, men siden jeg sier det til alle andre, så; – Lykke til ;o)

Mvh,
Runar

PS. La oss få høre hvordan det går, OK?