Hei.

Jeg har en Schafer (hann) som brummer og reiser bust til meg når jeg kommer hjem fra jobb. Problemet oppstod i sommer når vi flyttet og hunden var nesten 2 år. Min samboer, som er lærer, var da hjemme hos han mens jeg var på jobb. Når jeg kom hjem brummet han og hevet halen. Han går ofte til min samboer når han begynner med dette. Desverre har han fortsatt med dette og fremdeles hender det seg at han gjør dette. Værst er det hvis min samboer har kommet hjem fra jobb før meg, men noen ganger skjer det også om morgenen eller når jeg kommer hjem først. Han er nå ca. 2 1/2 år.

Noen idè om hvorfor han gjør dette? Er han sjalu/beskyttende/sur fordi jeg er borte eller prøver han seg på familiens andre hann??

Hva gjør jeg med dette/vil det gå over av seg selv??

Med vennlig hilsen

Geir Morten Løkken

Svar fra Turid Rugaas

I noen tilfelle går det nok over av seg selv hvis ingen bryr seg om det han foretar seg – med andre ord, ikke gi hunden oppmerksomhet på det (se vekk, lat som ingenting, ikke si noe, samboer snu seg vekk og gå unna osv), men jeg ville ikke tatt sjansen på det. Det beste er om hunden får en ide om at han faktisk ikke behøver å ta ansvaret for noen – for det er antagelig det han gjør .

Ikke for å være ekkel, men har dere kranglet noengang, når hunden har vært til stede ? Det hender de reagerer veldig på det, og går inn i en beskytter-rolle. Ellers kan dette ansvaret bygges opp uansett.

Samboer må gå aktivt inn og gå foran hunden, slik at samboer kommer mellom deg og hunden, og dermed «tar ansvaret» – dette er noe hunder selv gjør, og derfor veldig godt skjønner hva som blir gjort. Ingen kjefting, ingen kommandoer, ikke noen form for oppmerksomhet på atferden hans, bare gå imellom. Overse brumming og andre ting, det betyr ikke mere enn at han viser at han passer på litt. Selv holder jeg handaflata ut mot hunden (virker stoppende) og bare går inn foran.

Finner samboer det vanskelig, så får vi kanskje finne på noe annet, men i første rekke er det akkurat dette jeg ville gjøre.

Hunder er visuelle, og det du gjør med kroppen og de kan se tydelig, virker best.

Hunden tar rett og slett på seg litt for mye ansvar, og det skal den ikke, – det ansvaret er deres.

Turid Rugaas