Hej.Har en bc tispe på snart 2 år som begynner med en del merklig oppførsel.Når hon ska spise fra matskålen går hon rundt,rundt og bjeffer og tørr ikke spise? Når vi er ute er hon veldigt skvetten for ingenting? Hannhunder generellt og noen tisper jager hon bort med att vise tenner og glefse så det begrenser hennes lekelust? Besøkande som hon ikke kjenner gjør hon utfall mot? Virker veldigt usikker i mange situasjoner.Hvordan kan jeg gjøre henne mer «tuff»

Svar fra Arne Aarrestad

Hei
Her var det flere ting å ta tak i og det kunne sikkert blitt skrevet en bok om problemene, men her er forhåpentlig litt hjelp. Det med matskålen hørtes ganske rart ut og det virker som om hun har opplevd noe ubehagelig i forbindelse med spisingen. Hva dette eventuelt skulle være vil du sikkert aldri få vite, men det er løsningene som er mest interessante. Du kan prøve å gi henne en helt annen type matskål, i tillegg kan du gi henne mat en annen plass. Dersom hun har en assosiasjon til matskålen eller plassen burde det hjelpe. Det er også mulig at du bare må ha tålmodighet og vente til det går seg til. Dersom du har noen ritualer rundt spisingen, for eksempel at hun må sitte og vente på ”vær så god”, kan du også fjerne disse i en periode.
Det at hun er veldig skvetten på ”ingenting” ute, tyder på at hun ikke er tilstrekkelig tilvennet (habituert) miljøet. Det er en del hunder som er meget skvetne og de trenger mye miljøtilvenning. De trenger å bli trygge i miljøet. At dette slår ut i denne alderen kan være ganske naturlig, men det kommer vanligvis noe tidligere. Det vil si at hundene har vært utrygge hele tiden, men på grunn av ung alder og liten selvstendighet har de blitt passive når de er blitt skremt, men etter hvert som selvstendighet øker, vil de begynne å gjøre utfall og kanskje bjeffe. En annen årsak til at det blir synlig vanligvis mellom et og to år er at usikkerheten øker og dermed øker også reaksjonene. Den største plutselige økningen skjer ofte i forbindelse med kjønnsmodning og i forbindelse med den psykiske modningen mellom 1 ½ og to år.
Det du kan gjøre er å tilføre noe positivt i situasjoner som hunden finner skremmende. Du skal få hunden til å assosiere det som er skremmende med noe godt, kjempegode godbiter er ofte det mest effektive og siden vi ønsker at hunden skal være rolig vil det også være det eneste alternativet. Du må starte med å trene inne på øyekontakt og ”sitt”, eventuelt ”ligg”. Du må bruke en belønningslyd (betinget forsterker), klikker eller ordet ”bra” er mest brukt. Dette for at du skal trene med skjulte godbiter og hunden skal fokusere på deg og ikke på godbiten. Du skal heller ikke bruke noen kommandoer annet enn å få kontakt med henne ved behov. Da er det viktig å ha en godt innarbeidet kontaktlyd. Når dette fungerer bra inne skal du trene på det samme ute i rolige omgivelser hvor hun ikke er redd. Etter en del trening skal du prøve i situasjoner som er litt skummel. Dersom hunden blir for redd vil ikke belønningen fungere, men ved å ha en god grunntrening og meget gode godbiter vil du kunne belønne hunden i vanskeligere situasjoner enn uten denne grunntreningen. Dersom du vet at noe kommer til å hende som vil skremme hunden, skal du starte treningen før problemet oppstår, trene mens det er tilstede og etterpå. Du skal avslutte treningen ved å trappe ned på belønningen og når hunden er rolig og avslappet uten bruk av godbiter er treningen ferdig for denne gang. Dersom hunden blir skremt skal du starte treningen så fort som mulig og også nå fortsette treningen inntil hun er helt rolig og avslappet uten bruk av belønning. Usikkerheten skal være fjernet når treningen avsluttes. Ved å være konsekvent og trene hver gang hunden vil kunne bli skremt eller når hun blir skremt og bruke belønningsmetoder hvor hunden ikke fikserer på godbiten (avledning) vil hun gradvis reagerer mindre inntil hun reagerer normalt på miljøet. Du skal ikke gjøre henne ”tuff”, men trygg, og det var sikkert det du mente.
At tisper jager bort hannhunder er en stor fordel, hannhundene er ikke ute for å leke, de tenker på helt andre ting. Reaksjonen til tispen kan selvfølgelig være overdrevet og dermed tyde på usikkerhet. At hun jager vekk tisper tyder helt klart på usikkerhet. Du skriver ikke om problemet med tisper bare er i bånd eller om det også er når hun er løs. Dersom hun kan være løs med fremmede hunder vil det være en stor fordel og den beste måten å gjøre henne trygg på. Det vil si at hun må få være sammen med fremmede tisper så lenge om gangen at hun blir trygg på dem og da er det snakk om å gå tur i sammen, ikke stå i ro. Når det gjelder bråk i bånd, er du avhengig av å ha avstand til hunden som dere møter og du må også her belønne henne for å være rolig når hunder passerer. Hun skal sitte, stå eller ligge med fronten eller siden til de som passerer og du skal stå foran henne. Hun må kunne se de forbipasserende, ellers vil hun ikke kunne få kontroll og faren for at problemet øker er også tilstede. Hun skal heller ikke være fiksert på treningen. Dette vil kunne fungere som avledning og hun vil heller ikke i slike situasjoner kunne få kontroll med den andre hunden og problemet kan øke. Denne treningen krever ofte stor avstand i begynnelsen meget god grunnleggende trening i forkant. De fleste som har slike problemer vil ha behov for hjelp og et eget treningsopplegg hvor praktisk trening i forhold til andre hunder er med.
Når det gjelder besøkende som hun ikke kjenner er det igjen snakk om usikkerhet og hun er mest sannsynlig også usikker på fremmede mennesker som hun treffer ute, men her er behovet for forsvar mindre. Dette problemet kan fort bli det vanskeligste å leve med. Du skriver ikke hvordan utfallet på besøkende utarter seg og det er umulig å danne seg et bilde om hvor stort problemet er og hva du eksakt kan gjøre når det kommer besøk. For eksempel kan det at de besøkende gir hunden godbiter når de kommer inn være riktig for enkelte, mens det er feil for andre. Helt generelt er det det samme som gjelder her med at vi tilfører noe positivt i forbindelse med de personene som er skumle. Problemet når folk kommer på besøk er at det er liten plass og hunden kommer tett opptil de besøkende, det er ofte umulig å få avstand. Denne biten løses ofte med at hunden får hilse på de besøkende ute, den kan få godbiter av dem, alt etter hvor redd den er og de besøkende går inn i huset før hunden. Hunder som reagerer på fremmede kun i enkelte situasjoner skal også belønnes slik at det oppstår en positiv assosiasjon til fremmede i alle andre situasjoner.
Når det gjelder hunder som er usikker på mennesker er det utrolig viktig å gjøre noe som fungerer, alternativet er å øke usikkerheten, problemet og også faren. En atferdsterapeut som kan gi deg god praktisk hjelp er sterkt å anbefale. Tiltak bør settes inn så raskt som mulig, jo fortere dess enklere.
Jeg vet ikke hvor stor hennes usikkerhet er, men uten god jobbing vil den mest sannsynlig øke. Jeg vil anbefale deg å søke god hjelp fra en kompetent person.
Du kan også komme tilbake med mer konkrete spørsmål, svarene her er generelle og treningen må alltid tilpasses både hunden og eier.
Lykke til

Hilsen
Arne