Hei Turid.

Nå har jeg holdt meg lenge fra å skrive til deg, men ser at jeg holder på å tape dette. Min gutt på 12 mnd (jaja det er schæfer), har blitt et nesten monster, nesten for jeg ser at han kan være flink også. Vi tar det posetive først. Hilse rituale har jeg rost for dempede signaler og han buser ikke i mot, men går sakte og forsiktig og hilser vakkert, dog med bust og litt førevar mentalitet. Er dette en trygg og god eldre hannhund, går det bra. Da slikker han munnviker, ser bort og viser tegn til å legge seg, MEN møter han en hannhund som er like usikker som han selv, så er det knurring langt nede fra maven, bust, stiv kroppsholdning og stivt blikk. Det jeg har gjort i slike situasjoener er å trekke meg vekk, med ryggen til. Gutten min følger da etter og problemet ville ha vært løst om ikke den andre stort sett følger etter…. Og da smeller det.

Han har også en adferd mot valper som bekymrer meg like mye, han knurrer og kan gjøre utfall mot helt små valper om de nærmer seg meg.

Kan du fortelle meg om denne adferden «bare» er pubertet eller er dette en adferd som blir hengene etter pubertet og hva skal jeg gjøre for å unngå at dette blir vedvarene.

Det skal også legges til at han har slitt med store voksesmerter oppigjennom og sliter fortsatt.

En fortsatt god sommer til deg og dine.

Med vennlig hilsen
Margrete

Svar fra Turid Rugaas

Voksesmerter og andre plager har stor påvirkning på atferd, naturlig nok. Det vil derfor være en delvis årsak, ellers høres det VELDIG ut som unghund-usikkerhet. De har ikke lært hvordan de skal takle ting rnda, og trenger erfaringer. Sånn sett trenger de både det ene og det andre slaget erfaringer, bare det ikke er for skremmende.

Han trenger forskjellige typer miljøtrening og sosial trening for å bygge opp mest mulig sosial kompetanse. Både gå forskjellige steder for å se, høre, lukte og oppleve nye og forskjellige ting – gjerne hver dag eller så ofte som mulig. Variasjoner er viktig. Siden han har voksesmerter, så bør ikke turene være lange og slitsomme, men 15-20 minutter på et nytt sted greier han vel uten å bli for plaget.

Med hensyn til sosial omgang, så bør du finne noen å gå tur sammen med. Det er helt annerledes enn å møte noen. Gå tur – i band, med litt avstand – og når de har blitt fortrolige med å se hverandre kan de hilse kort hvis de selv vil, og så vekk igjen med en gang, – etter noen ganger vil de takle mere nærkontakt.

Nærkontakt er «farlig» når det gjelder fremmede, enten det er valper eller andre, og hunder kan reagere på det. Reaksjonene hans på valper er nok helst at de kommer løpende i fart – noe de fleste hunder reagerer på og prøver å stoppe. Det har også noe med å forhindre en konflikt.
Elklers kan du gå tur med valper også, riktignok veldig kort siden vi snakker om valper, men tur sammen, i samme retningen er det han trenger for å få tid til å bli kjent, og ikke reagere på fart mot noen.

Når du treffer hunder ute, så kan de heller stå og se på hverandre på litt avstand, de må ikke nødvendigvis ha nærkontakt. På den måten kan de lære at det er OK å gå tur sammen og være sammen og få kontakt da, men møte noen betyr bare kikke og glane og ikke nærkontakt. Det må de jo lære likevel, og likegodt gjøre det nå, så lærer han fortere.

Det kommer igrunnen helt an på 2 ting om hunden skal fortsette med disse tingene, eller lære andre måter å gjøre det på. Ta fra ham muligheten til å komme for mye i bråk med andre, helst unngå det helt ved å holde litt avstand til møtende hunder. Men det viktigste er å ikke gi oppmerksomhet, og selv være rolig, i situasjoner hvor det blir litt bråk, mas o.lign. Ikke si noe til hunden din, ikke stram eller rykk i bandet (bare hold helt passivt igjen så han ikke kommer bort). Ikke kjeft, si nei ell.lign. Bare ta fra ham muligheten. – Ved å snakke til, dra i, ta i, osv så lærer hundene å fortsette atferden – dne blir lært. Selv om det startet med unghund-tøys, så kan det lett bli en lært atferd, og det er jo det som ofte skjer.

De blir faktisk voksne etterhvert !

Turid Rugaas