Hei!
Jeg blir nokså forvirret i forhold til hvilke typer påvirkninger, som er mest hensiktsmessig å bruke. Tenker da både på helt ferske hunder, og de som har holdt på litt. Noen sier at en stort sett kun bør bruke vinden, og starte med korte avstander på søket. Mens andre stort sett bare bruker syn- og hørselspåvirkning i starten, og figuranten er ca. 50 m ute fra begynnelsen.
Hva anbefaler dere? Hvordan legger dere opp progresjonen i innlæringen i søket, i forhold til bruk av påvirkninger?
Hilsen Siv
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Siv!
Her er det ingen fasit (selv om mange liker å framstille det slik). Poenget med en påvirkning (uansett om det er vind, lyd eller syn) er å få hunden til å søke 50 meter rett ut (man kan også i noen tilfeller starte på kortere avstand der det er nødvendig) slik at man kan forsterke denne adferden (med funn av figurant + belønning). Etterhvert må man ta vekk denne påvirkningen. En «god påvirkning» er en som får fram ønsket adferd, og som også er grei å trappe ned/fjerne på en gradvis måte etterhvert.
Generelt sett bør en påvirkning ikke være større enn at vi får fram ønsket adferd. Da blir det mindre å ta vekk. Hvis det er nok at figuranten vinker med hånda for å få hunden til å gå rett ut, trenger denne ikke å hoppe opp og ned og vifte med ramer og bein! På den annen side bør man heller ikke ta vekk påvirkningen så fort at hunden gjør feil gang på gang (dette er faktisk en av de vanligste feilene jeg ser når folk trener rundering).
Overværspåvirkning har blitt veldig populært de siste årene. Folk ser ut til å tro at dette er en «mindre» påvirkning enn f.eks. lyd og syn. Etter mitt syn er det imidlertid minst like stor risiko for å gjøre seg avhengig av overværspåvirkning som av f.eks. syn eller lyd. Jeg har sett flere hunder som er trent på denne måten som «nekter» å gå ut på vindsiden hvis de ikke kjenner lukten av figuranten på forhånd. Faktisk vil jeg tro at lukt av figurant er en mye større påvirkning for hunder enn en liten lyd eller vink. Det er også vanskeligere å ta vekk overværspåvirkningen gradvis (det blir ofte enten eller), og den er vanskeligere å administrere (nordavind fra alle kanter osv…). Derimot ser jeg det som en stor fordel at valpen/unghunden har fått god erfaring i å lokalisere morsomme figuranter på overvær før man starter den strukturerte søkstreningen.
Hunder svarer forskjellig på ulike påvirkninger. Noen hunder er f.eks. veldig dårlige til å bedømme hvor lyd kommer fra og springer sjelden rett ut når de får lydpåvirkning. Mange hunder har hørselskader på det ene høret som gjør at de ikke greier å retningsbestemme lyden. Man ser dette fenomenet også ofte hos hunder med hengeører.
Det gjelder kort sagt å finne en påvirkning som passer til din hund. Noen sier at man bør variere bruk av type påvirkning. Jeg vet ikke helt om det er noe poeng i det heller for å være ærlig, men det skader sikkert ikke. Av og til vil også terrenget bestemme valg av påvirkning slik at man får en naturlig variasjon. Poenget er at påvirkningen skal vekk så snart du mener at hunden er klar for det, men ikke før.
Når det gjelder progresjon i innlæringen av søket blir det litt for langt å ta hele den historien, men vi har ihvertfall en grei regel i forbindelse med bruk av påvirkning: Hvis vi er sikker på at hunden går rett ut uten påvirkning bruker vi IKKE påvirkning. Hvis vi er usikker på om hunden går rett ut, kjører vi en påvirkning som er så stor eller liten som nødvendig for å få fram ønsket adferd (om dette er lyd, syn eller overvær er vi egentlig ikke så opptatt av. Vi lar det IKKE gå noen prestisje i å fjerne påvrikningen så fort som mulig. Vi er mer opptatt av at HVERT ENESTE UTSLAG skal bli perfekt under trening (minst 50 meter rett ut).
Det var noen tanker om påvirkning. Vet ikke om det hjalp deg noe på vei…? Lykke til med treningen!
Morten Egtvedt