Jeg har en valp på 9 måneder som er foret etter
Barf-metoden fra 8-9 ukers alder. Jeg kverner
kyllingvingene ved hjelp av matavfallskvern montert på et stålbord. Rå grønnsaker blir også
kvernet på samme måte. Å kverne kyllingvingene
var/er en langsom prosess da kvernen går for varm
etter ca. 5-600 gram, og må stå til avkjøling
en halvtime til en time før jeg kan starte opp
igjen. Og da går det kortere tid før den blir
for varm igjen. Grønnsakene derimot blir kvernet
på et-to-tre så jeg kan fryse ned i porsjoner
for flere uker.
Ved travle juletider fant jeg ut at jeg skulle
slutte å være pysete – rå bein skal jo være
ufarlig å gi hunder. Jeg startet derfor å gi
kyllingvingene som de var, og dette gikk fint i
et par uker. Men så en dag da jeg kom hjem
fra arbeid, hadde den da 8 mnd. gamle unghunden
hatt ett arbeidsuhell i gangen (hundebæsj).
Jeg tok toalettpapir for å ta det opp, og da
så jeg ganske mye friskt, rødt blod i den ene
«delen». Jeg brettet denne «delen» opp med
toalettpapiret og inni lå en ca. 5 cm lang
beinsplint. Hunden fikk riktignok ingen plager
etter dette, muligens har beinsplinten kun laget
en rift i endetarmsåpningen. Men kunne den ikke
like gjerne ha laget en rift i magesekken og laget alvorlig skade?
Vel, det ble tilbake til daglig kverning av
kyllingvinger igjen. Men du verden for tid
det tar med kverningen og rengjøring av avfalls-
kvernen nesten daglig. Jeg varierer noen dager
med vom eller rått lammekjøtt tilsatt en halv teskje (rå)finmalt eggeskall.
Uansett så går jeg ALDRI tilbake til tørrfor.
Jeg har hatt hund siden 1983, og de andre hundene
har gått på tørrfor. Alle har vært av samme rase,
og aldri før har jeg hatt en hund som har vært så
full av energi og livsglede. Kraftig, blank og
kullsort pels(uten rustfarge) er heller ikke et minus.
Samt gleden over maten i forhold til ved tørrfor.
Hundene står og tripper i forventning.
Jeg tror at allergi og mange andre sykdommer hos
hund skyldes ensidig foring med tørrfor. Vi ville
ikke hatt foret våre barn med kuler fra en sekk
og trodd det var tilstrekkelig. Jeg vet jo at
veterinærer/storoppdrettere er sponset av store forprodusenter,men jeg synes at veterinærene som jo skal være på dyrenes side, burde gjort grundige undersøkelser vedr. bruk av tørrfor vica vis foring med friske råvarer, og gitt ut ærlig
informasjon til hundeeiere. De skremmer oss jo heller med at fullverdig hjemmelaget hundemat er en nærmest umulig vitenskapelig oppgave. Men – de tjener jo på at dyr blir syke. Den siste var vel kanskje stygg, men både NKK og Veterinærhøyskolen kunne gjort mere for hunden i så måte synes jeg.
Hilsen fornøyd «Barfer»