Hei.
Jeg har lest Dempende signaler, med stor interesse, og prøver å dra nytte av det i dagliglivet.
Har to tisper,mor og datter på 2 og 7. De er veldig snille og rolige inne. Men så fort vi setter på bånd og skal ut, begynner den yngste og hoppe på moren sin og bite henne i nakkeskinnet, det blir et styr uten like av bånd og bikkjer. De roer seg litt ned etter en stund og kan da gå rolig langs bilveier ol., men når vi kommer til et åpent jorde på turen vår gjentar det samme seg. Dette kan hun noenganger gjøre når de leker i hagen også, hun legger seg også ned med forkroppen i lekestilling og bjeffer og hopper ertende rundt moren sin som overhodet ikke er intressert i å leke med henne. Moren blir bare sur og til slutt prøver hun å ta datteren, noe hun ikke klarer helt da datteren er utrolig rask og spretten. Den yngste ser da ut til å ha oppnådd det hun ville og fyker da rundt rett foran nesen på moren sin, akurat langt nok unna til at hun ikke får tak i henne.
Når vi har besøk av andre hunder som hun kjenner godt leker den yngste mye med dem. Hun kan også dominere besøkende hunder hvis de prøver å ta kontakt med meg , med å knurre og hoppe på dem og glefse i lufta og snerre med åpen munn. Lille søsteren hennes får gjennomgå når hun kommer på besøk, med knurring fresing og hun må gjentatte ganger legge seg ned for storesøster før alt er greit.Dette tar ca 3 minutter så er de verdens beste venner. Etter en dag da ligger vår ynste på ryggen med lillesøster oppå og lekesloss. Hun bruker samme taktikken ovenfor barn som kommer på besøk, bortsett fra at de blir instruert i å stå rolig og overse henne da står hun på to og snuser på dem og knurrer liksom for å sette seg i respekt, og siden er alt Ok. Hun er litt skeptisk til fremmede mennesker hvis de prøver å klappe henne og da «kjefter» hun fælt og trekker seg unna. Hjemme hvor jeg kan instruere folk roer hun seg ned og tar kontakt hvis de overser henne og er rolige.
Jeg blir litt usikker på hva jeg skal gjøre. Så langt har hun fått holde på da jeg har oppfattet henne som litt engstelig og har derfor ikke lagd noe nummer ut av dette , men jeg har sagt strengt nei og fjernet henne fra fellesskapet når hun har gått over streken. Når vi møter andre hunder ute er hun bjeffete med uredd og går rett på og hilser greit. Når vi er på innendørstrening med andre små hunder av liknende rase så er hun tilbakeholden i leken og løper ikke så mye rundt sammen med de andre.Da har hun ikke med moren sin.
Jeg prøver også å beholde rangordningen med å hilse på mor først, mor får godbit først osv. Er dette forsøk på å klatre på rangstigen i forhold til moren sin, eller får hun leke for lite med andre «villige» hunder. Skal hun få lov å vokte rangen sin på denne måten mot besøkende hunder og mennesker? Og hva skal jeg gjøre for å roe henne? Gode råd mottas med takk.
LA

Svar fra Turid Rugaas

Dette har ingenting med rangorden å gjøre – det kan du bare glemme fullstendig. Moren er moren, og vil ha denne rollen uansett, – forhold til andre hunder utenfor flokken har ikke noe med rangorden å gjøre, men heller med usikkerhet i sosiale forhold.

Dete er en hund jeg nok ville foretrekke å se før jeg begir meg ut på noen råd. Ofte får jeg beskrevet en hunds atferd, og når jeg ser hunden, så får jeg stikk motsatt inntrykk. Øyet som ser osv……

Hun høres utrolig usikker ut, men behøver ikke være det. Oppførselen hennes overfor voksne hunder er helt normal for alderen, hun er ung enda, såvidt ferdig med «tenåringsfasen», og har lov til å oppføre seg litt tullete,, det aksepterer de voksne, men når det utarter så prøver de å oppdra dem litt.

Er hun veldig livlig ellers – kanskje stresset ? så bør en se på hvorfor. Det kan hende mye av det er fordi hun er stresset av andre årsaker, som mosjon, trening, krav, uro, mas, osv osv

Du kan bare glemme det med lederskapstrening (hilse først på mor osv) – og hunden prøver ikke å klatre – hun er bare i den alderen hvor ting prøves ut – og moren har en solid posisjon som voksen, ansvarsfull overordnet/mor. Det vet de begge to.

Jeg er mere bekymret for hennes usikkerhet overfor folk og barn – den bør dere få hjelp til å jobbe med. Og den kan også komme av et generelt litt for høyt stress-nivå. Da har de lett for å bli «nervøse» eller overreagere i situasjoner.

Det bør nok legges opp et program så hun kan bli tryggere. Og når det gjelder andre hunder så bør en antagelig endre ting der også, men jeg har ikke helt klart for meg årsakene, så jeg kan nesten ikke gi noen direkte råd her. Det må bli litt mere kontrollert og rolig være i band på tur og sammen med andre. Hun må kanskje lære litt mere selvkontroll – og det er det vi og de voksne hundene som må lære henne.

Turid Rugaas