Hei !
Sett med hundens øyne er nå vår eldste gutt etterhvert vokst seg ut fra «valpestadiet» og hun har vanskelig for å akseptere irettesettelser fra husets «fjortis».
Regner med at det kun er et tidsspørsmål hva tid hunden må akseptere en forbipassering på rangstien etterhvert som tenåringen vokser til.
Hvordan bør denne overgangsperioden takles ?
Hunden er en rottweilertispe på 2,5 år.
Svar fra Turid Rugaas
Det er helt unaturlig for hunder å skulle ta det du kaller irettesettelser fra familiens barn, uansett alder. Det er familiens overordnede, foreldrene, som skal ha den jobben – som oppdragere og ansvarlige. Ikke barna i familien. En fjortis er «unghund», og har ingenting med å korrigere en annen. I en hundeflokk vil unghunder prøve litt på hverandre, i lek, og i helt ufarlige situasjoner. Det er ikke alvor i det i det hele tatt.
Skal deres tenåring opprettholde et godt forhold til hunden, så bør hun la være med irettesettelser. Hun kan spørre pent, lokke litt, og få ting til på en snill måte, men irettesettelser er helt uakseptabelt. Antagelig vil hunden alltid se på dere som foreldre, og ungene som vokser opp som unger.
Jeg foreslår at dere lærer tenåringen å gjøre enkelte hyggelige øvelser med hunden, som enkle forhindringer, søke godbit, kanskje få hunden til å komme til seg, vbed bruk av bevegelser og vennlig kroppsholdning og godbiter. Men å begynne å kjefte (tenåringer har en tendens til å overdrive også når de skal gjøre det) eller bli sint på hunden – glem det. En rottweiler vil raskt gå i forsvar overfor slike tåpeligheter, og kan komme til å irettesette den vrange tenåringen istedet.
En hund er virkelig veldig god på barneoppdragelse, og til å ta hensyn til og være påpasselig med barn – de føler dette ansvaret sterkt, og da blir det helt feil når barnet de føler de må ta seg av, lutselig skal begynne å kommandere. Det kan jo få piggene til å stritte på hvem som helst.
I en naturlig flokk er rangordens-systemet i virksomhet KUN mellom voksne, etablerte individer, og knapt nok der. Foreldrene vil alltid være de egentlige overordnede. Unghunder har ingenting innen rang-ordens-systemet å gjøre, de flyter rundt akkurat som våre tenåringer. Jeg regner med at dere ville ikke like om tenåringen begynte å irrettesette og kommandere dere heller.
La den voksne hunden få være i fred for irettesettende tenåringsdøtre, men prøv å bygge opp et samarbeidsforhold i lek og hygge mellom dem. Det skaper et godt forhold, og det er mye bedre og sunnere forhold.
Turid Rugaas