Hei Gry
Jeg har en liten JRT tispe på 1,5 år (du har truffet henne på kurs 🙂 ). Etter at jeg fikk henne har hun bare hatt fine opplevelser med andre hunder. Fra hun var 8 uker gammel har hun truffet stødige og språksikre hunder, og hun har etter min (og andres) oppfatning, selv blitt språksikker. Hun kommer godt overens med alle vi har truffet, men vil ikke ha leken litt på sine premisser og sier fra hvis hun blir lei.

Hun bor med meg, er av og til med på jobb og av og til alene hjemme. Det går veldig fint og har aldri vært noe problem. Hun virker trygg og sikker, er glad i folk og nysgjerrig på det meste. Vi trener regelmessig lydighet og hun får nok fysisk og mental stimulans.

Det som er litt rart er at hun veldig ofte legger seg ned på ryggen i møte med både hunder, valper, barn og voksne (hvis du husker, så så du henne da hun hilste på en yngre hannhund under «språkobservasjon» på Ås) . Det er jo sikkert fint det, men, som en hundevenn av meg sa, det er jo ofte litt rart/unødvendig at hun legger seg ned på ryggen, og spesielt når hun treffer ei 11 år gammel tispe som er så trygg, stabil og rolig som det går an. Da hadde det jo vært greit nok å hilse med alle fire beina planta i jorda? Etter hilsing på denne tispa prøvde hunden min desperat å få henne med på lek. Løp som en gal rundt og begynte også å hoppe og småbite mot ansiktet på den gamle. Den gamle knurret (naturlig nok) og min jamret seg og virket fryktelig frustret. Kanskje fordi hun ikke fikk viljen sin?? Begge var nå løse mens vi stod stille. Hun har gjort det en gang tidligere, men først da hun kom i bånd og ville ha mer oppmerksomhet fra den gamle. Vi ser for øvrig ikke den gamle regelmessig heller.

Nå håper jeg du har nok info til å gi noen små generelle eller spesielle råd. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre i sånne situasjoner. Bør jeg bare ta henne ut av situasjonen når sånt skjer? Bør jeg ikke la henne hilse på denne gamle tispa overhodet? Det samme skjedde mot en gammel sindig hannhund. Ikke på tale om han fikk komme dit min hund satt sammen med 9 mennesker, så han måtte pent sitte i snøskavelen. Min hund jamra seg fælt, men ga seg da gamlefar sa klart nok i fra. Det virker bare så unødvendig og rart at hun ikke bare tar de signalene med en gang. At han ikke gidder sånt tull.

Kan det være at hun rett og slett har truffet for få gamle sindige hunder og ikke vet åssen hun skal oppføre seg mot dem? Bør jeg ikke la henne hilse overhodet? Bør jeg la henne få seg en «lærepenge» av den gamle, eller kan det gjøre henne ennå mer frustrert?

Uff, vanskelig å si, men jeg håper du kan spekulere litt for meg 🙂 Kanskje det ikke er noe problem overhodet?

Svar fra Gry Løberg

Hei 🙂

Du husker sikkert forelesningen om dominans, og at det også kan være personlighet som spiller inn på hvorvidt hunden ønsker å gi, ta eller ønker å beholde en sosial posisjon. Du husker kanskj at potensialet for å beholde en ressurs bestemmes av alder, kjønn, størrelse, tidligere erfaringer og oppfattelse av viktighet. Det er mulig at din hund underkaster seg alle hunder og mennesker av den grunn.
Samtidig kan det også være bra mht kommunikasjon ovenfor andre hunder og mennesker. Hun underkaster seg for å vise at hun ihverfall ikke er farlig, på den måten unngår hun i stor grad konflikter med andre hunder. Det at hun raser rundt og vil leke med den voksne hunden er også ganske normalt. Lek er også en måte å avgjøre RHP på.

Jeg antar at din hund gjennom sin atferd er på leting etter sin posisjon ovenfor den andre hunden. Har hundene avklart dominansforholdet, vil de ikke trenge å få det bekreftet stadig vekk.

Jeg synes det er fint at din hun underkster seg den måten og at hun møter en voksen hund slik du beskriver. På den måten unngår hun mange konflikter med andre hunde, dette er en helt naturlig måte å være på

mvh
Gry