Hei!
Jeg har en am.cocker spaniel som jeg trener sammen med redningshund-gjengen med. (Ja- faktisk!). Han er som du skjønner, ganske stutt i beina! Men en liten propell til å jobbe, så motet og lysten står det ikke på! Vi skal jobbe så langt det går, men vet ikke helt hvordan det ender! Men hvis jeg skal tenke på å virkelig jobbe seriøst med redningshundarbeide, og evt. godkjenne meg og hunden min – hvilken rase burde jeg gå for? Jeg vil ikke ha schæfer eller rottweiler – heller en litt «mykere» hund som også skal være en del av familien. En hund som er glad i å jobbe, og LETT å jobbe med. Omtrent som cockeren, egentlig! Men litt lenger i beina, så det kanskje er større muligheter for å få ham godkjent med tiden… Har du noen råd??? Skjønner at dette er vanskelig å svare på… På forhånd takk for hjelpen!

Svar fra Ulf Boger

Hei igjen

Den store rasedebatten er et konstant tema i NRH, og alle snakker selvsagt varmt for sin egen rase. For det første er det veldig positivt at du trener med den «stuttbente» hunden din. Det kan lære deg mye og hvem vet, kanskje du kommer i mål med den. Det er nemlig ikke størrelsen det kommer an på men hundens motivasjon for å gjøre jobben, evne til å lære og at den fysisk holder mål.
Nok om det. Hvis du skulle skifte rase for å øke sannsynligheten for å lykkes kan du f eks gå opp en størrelse i spanielklubben og skaffe deg en springer. Det er flere godkjente springere og rasen er mer og mer brukt av andre brukshundkategorier enn de som jobber med støtende fuglehunder. En annen rase som er passe stor, har masse arbeidskapasitet men som kanskje ikke er like mye familiehund kan være border collie. Den er lett å jobbe med men ulempen er at den lærer vedlig lett og da lærer den de gale tingene like lett som de riktige. I samme genre har du kelpie som har mye av de samme egenskapene som border men som kanskje er enda mer rendyrket på gjeting.
De litt større rasene bringer meg umiddelbart over til flatcoated retriever. Skulle egne seg utmerket for de fleste av de forholdene du har nevnt. Pass bare på hvor du kjøper. Flaten har desverre begynt å utvikle seg i to retninger, en bruks og en utstilling, som så mange andre bra raser.
Til slutt kan jeg ikke unngå å nevne schäfer også selv om du ikke vil ha det. Hvis du kjøper schäfer et annet sted enn fra en utstillingsoppdretter, feks i Sverige, kan du få alt det du ber om. Vi har selv en liten frøken på ca 25 kg, lett å håndtere og med alle de egenskapene du er ute etter. Men de vokser desverre ikke på trær.
En siste ting. Hvis du skal jobbe med lavinehund vil jeg vurdere pelskvalitet på hunden som et vesentlig moment. De fleste rasene jeg har nevnt har den ulempen at det fester seg mye snø og is i pelsen på dem vinterstid og det skaper en del ekstraarbeid. Av de jeg har nevnt til nå er det bare schäfer og kelpie som har pels som ikke «fanger» snø og schäferen har i tillegg pels som gjør den i stand til å overleve ute dersom den blir aklimatisert.

Hilsen Ulf