Først vil jeg få takke for tidligere svar og for spalten din generelt! Jeg leser den ofte og har fått mange gode tips.
Jeg har en 2 1/2 år gammel hanhund som ofte bjeffer på lyder utenfra. Han hører nok lyd utenfra som ikke jeg hører, men jeg tror ikke det alltid er en hund han hører. Bare en gang har jeg opplevd at han har bjeffet på andre hunder som vi møter når vi er ute og går tur, så det er ikke det at han er sint på andre hunder (som han ser). Tvert imot, han hilser som oftest pent og passe interessert på andre hunder han møter. Jeg har imidlertid merket at han er engstelig (knurrer) hvis det uventet dukker opp en uklar skikkelse i kveldsmørket, men det er vel normalt.
Jeg kan ikke skjønne at denne bjeffingen inne kommer av stress, for han kan ligge i sin dypeste søvn, gjerne på ryggen med alle fire beina i været. Og så plutselig fyker han opp og bjeffer rasende mens han løper rundt. Jeg har merket at han roer seg fortere hvis jeg snakker rolig til ham og klapper ham. Men andre reagerer ofte med kjefting og da bare fortsetter han å bjeffe og løpe rundt. Jeg har prøvd å overhøre/-se ham når han bjeffer slik, men han slutter ikke fortere for det.
Hvorfor gjør han dette? Og kan du gi meg råd om hvordan vi skal forholde oss for å få slutt på bjeffingen?
Det hører kanskje med til beskrivelsen at etter en slik økt med bjeffing løper han bort til en av lekene sine, fillerister leken og kommer og skal lekes med. Det er som om han bruker leken til å avreagere med.

Svar fra Turid Rugaas

Det dere IKKE må gjøre er å klappe/roe ned/trøste – det blir jo direkte belønning på atferden. Det andre dere IKKE må gjøre er å ignorere bjeffingen, da bjeffing er selvforsterkende, bortsett fra i de tilfellene hvor bjeffing er lært for å få eierens oppmerksomhet.

En må finne ut av hva slags bjeffing det er (kan høres lett for en som er litt kjent med det) og så finne tiltak som passer til den hunden.

Han kan veldig gjerne være stresset fordi om han ligger i sofaen en del. Stress kan vise seg ved overreaksjoner – som dette høres ut til å være – i enkelt-situasjoner.

På meg høres det ut som e blanding av stress og tillært atferd, men dette må utredes nøyere for å finne det ut på en skikkelig måte.

Jeg anbefaler på det sterkeste å få hjelp av en trener til dette. Jeg kan gjerne gi tips om noen, hvis jeg vet omtrent hvor dere bor.