Ang australian shepherd:
Du får lov å mene at shcæfern er vanskeligere enn aussien. Men jeg holder fast ved mitt 🙂 Da er vi enige om at vi er uenige.

Jeg vil likevel påpeke at jeg har møtt et utall aussies, og har i mange år diskutert og pratet om rasen med eiere over hele verden. JEg har faktisk også ganske så mange Shcæfere bak meg i min «karriere som instruktør». Det er flere GSDs i Norge enn Aussies. Så selvsagt ser man flere med problemer på sine shcæfere. Og det er kanskje helst dem med problemer man ser på kurser?.

Aussien har ikke vært her lenge, men det er allerede blitt avlivet flere aussies i Skandinavia pga store «adferdsproblemer». Aussien er virkelig en rase som ER blitt, og fortsatt BLIR misforstått.

En «virkelig» aussie er ingen enkel hund å hanskes med. Treffer du på hunder fra rene utstillingslinjer (ja, dette er en rase som i praksis har blitt delt) vil man se svært mange snille, lette, trivelige Aussies (men som kanskje ikke har den samme arbeidskapasiteten som rasen er ment å ha). Og en dyktig eier vil av de aller fleste aussies få verdens beste hund (ikke helt subjektiv kanskje). Og det er i grunnen bare det jeg vil frem til: rasen er FLOTT. Men la den komme til de rette folka, som vet hva de begir seg ut på. Blir rasen forstått og behandlet som det der er, er det en utrolig fin rase med en enorm kapasitet.

Til slutt: selv om du ikke er enig med meg kan du kanskje ved senere anledninger ta det i betraktning at aussien ER en vokter-rase?

mvh,
Aussie-fan

Svar fra Turid Rugaas

Jeg er faktisk helt uenig med deg, men det viktigste er ikke at noen har personlige synser og meninger, men at den som skal ha seg ny hund ser seg godt om etter den rasen som passer seg, og det gjør en fortsatt best ved å:
– velge en rase som har medfødte egenskaper en kan takle (ikke en vokter-rase hvis en selv lett blir engstelig for hunder som knurrer og vokter), ikke en gjeterhund-rase hvis en ikke er villig til å passe på at de ikke kan løpe etter joggere, syklister osv), og mye annet. – lese mest mulig om forskjellen på raser, så er får den klart for seg
– gå på utstilling så en ser hvordan den voksne utgaven ser ut og oppfører seg – bl.a. på grunn av størrelsen, som for mange blir et sjokk når de blir voksne.

Med andre ord forberede seg kunnskapsmessig på det en skal velge.

Nå holder ikke jeg vanlige kurs, så jeg vet ikke akkurat hva som dukker opp der, men jeg reiser verden rundt – er et nytt sted hver eneste uke – og jobber med problemer. Og ser veldig mye hvor problemene ligger. I det store og hele, både her og andre steder, har noen valgt feil rase, og vet for lite om hva som ligger i rasen og hva de kan forvente seg.

Turid Rugaas