Hei Turid!

Tispa vår, en 4 år gammel blanding, virker rett og slett som om hun ikke liker labradorer, spesielt ikke tisper og kastrerte hannhunder. Jeg har lagt merke til at så og si alle labradorer vi møter har en svært underdanig, smiskende men samtidig innpåsliten væremåte, og det jeg lurer på om det er det tispa vår ikke tåler. Hun blir veldig kontrollerende og bråkete, og er det ekstra ille kan hun bli sint og gå på den andre hunden. Vi har begynt å unngå at hun møter slike hunder, og tar vår hund i bånd om muligheten er der, for vi ønsker ikke at hun skal få mange slike opplevelser (selv om det er hun som er bråkemakeren…). Men selvsagt er det noen som slipper hundene sine borti likevel, og vi er i gang 🙁

Spørsmålet mitt er; hva kan årsaken være til at tispa vår oppfører seg som hun gjør? Er det de andre hundene som «innbyr» til det ved sitt språk, eller er det vår det er noe «galt» med? Og er det noe vi kan jobbe med for å endre denne adferden, gjøre henne med tolerant? Og hvordan bør vi egentlig oppføre oss i situasjoner som oppstår med denne typen hunder? Hun er går stort sett veldig bra overens med andre hunder.

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke bestandig like enkelt å finne ut av hvorfor hunder gjør som de gjør. Kanskje er det en type hund hun ikke har vært sosialisert med på et tidlig stadium. Kanskje liker hun bare ikke en slik oppførsel. Kanskje har hun en erfaring med en av den typen som gjør at hun setter piggene ut. Vi er vel ikke særlig bedre, er vi ? De fleste av oss kan «ikke fordra den og den typen mennesker». Eller hva ?

Det kan jo også være at dere har forsterket det ved å gi henne oppmerksomhet på oppførselen ? «Sånt gjør du da ikke» eller lignende ? Det er fort gjort.

Det går sikkert an å få henne til å akseptere at de eksisterer, men kan holde seg unna dem eller gi beskjed om at hun ikke gidder. Det er ikke like sikkert at hun vil lære å like dem !
Jeg vil foreslå at dere oppsøker noen med den typen hund hun vanligvis ikke liker, og får dem til å gå noen turer sammen med dere. Det er mye bedre enn bare å møtes kort her og der. Gå turer sammen, gjerne i band til å begynne med, slik at de blir vant til å gå i samme retningen uten å måtte være helt sammen. Det er utrolig hvor fort de vender seg til hverandre på den måten. Når de virker rimelig avslappet med å gå sammen på tur, så kan de helt sikkert gå løse og ha det hyggelig sammen.

Ellers kan dere ved tilfeldige møter gå litt unna (hunden i band) slik at dere får litt avstand. Hun blir bare mere sur på dem av å måtte takle dem kloss innpå hele tiden. La dem få litt tid på seg, og gradvis kan komme nærmere, få litt tid til å se, vurdere, tenke litt på saken. Ofte blir avstanden minsket for fort, og det takler de dårlig.

Og husk ikke å gi oppmerksomhet på evt. reaksjon !

Turid Rugaas