Hei.
Jeg har en Cavalier hannhund på 5 mnd. Fra den dagen jeg fikk han har han vært en propell! Det er greit at en valp er aktiv, men t.o.m. instruktøren på valpekurset sa at han har masse, masse energi og at han har vanskelig for å konsentrere seg. Jeg har flere spørsmål som jeg håper du kan og vil besvare:

1. Hvor mange turer (ordentlige turer, ikke tisseturer) bør han ha hver dag for å «dekke behovet?» Holder det med to ordentlige turer? Og hvor lang tid bør turene være på?
2. Han biter fortsatt veldig mye. Det som plager meg mest med bitingen, er at han går løs på meg når han blir sint (han kan f.eks. bli sint i en slik situajon: Han hopper opp i sofaen og jeg løfter han ned igjen. Han prøver seg igjen og igjen. Jeg løfter han ned like mange ganger. Til slutt blir han sint og frustrert og går løs på meg med biting og knurring. Kan også nevne at han før fikk lov til å sitte i sofaen, men at vi måtte slutte med dette nettopp fordi han alltid begynte å bite på oss når han satt sammen med oss). Hva er en riktig reaksjon fra min side når han biter?
3. Så til det virkelig store problemet som holder på å drive meg til vanvidd – han klarer ikke være alene. Jeg vet dere har besvart spørsmål om alenetrening flere ganger før, men jeg vil gjerne beskrive min situasjon og høre om noe jeg gjør kan forandres/forbedres. Jeg har han i bur (om natten, når han sover på dagen og når han skal være alene). Jeg kan ikke se for meg å ha han løst i leiligheten i noen av de situasjonene, han hadde ikke roet seg. De to siste ukene har han sovet i buret i gangen (før det ved sengen min). Det går strålende. Det går også forholdsvis bra å ha han i bur om dagen når han skal hvile/sove (han går derimot ALDRI inn i buret frivillig for å sove, han må lokkes inn). Buret står som sagt i gangen, med utsikt til utgangsdøren. I det sekundet jeg går ut av døren, så setter han i gang. Og da må jeg vente en evighet før jeg kan gå inn igjen, for det tar så lang tid før han slutter å bjeffe. Jeg har forsøkt å bare ta i dørhåndtaket og såvidt gå ut døren og dette aksepterer han. Men det blir jo aldri noen fremgang hvis han ikke takler ett sekund engang! Har også kjøpt DAP (ingen effekt). Noen råd?

Hilsen Anette.

Svar fra Runar Næss

Hei Anette

Det hender jeg blir hengende etter med arbeidet på Canis, men jeg forstår at du fortsatt har hendene fulle med valp, selv om det tok meg litt tid å svare på dette 😉
Jeg tar punkt for punkt:

1) To gode turer er helt greit, og du behøver ikke gå så langt. Det som teller er ikke hvor langt du går, men like mye hva som skjer på turen. Prøv å legg inn søks-øvelser, lydighet, balansetrening, osv. så mye som mulig mens dere er ute. Strø ut litt for i gresset, så hunden må lete opp kveldsmaten sin selv. Tiden du er ute må du nesten bestemme selv. En hund vil alltid ønske å være ute så lenge som mulig 😉

2) Riktig reaksjon fra deg når han biter er: Å skrike som en stukken gris! Høyt og skjærende – og med et ansiktsuttrykk som om noen skulle ha…….ja, bitt deg i hånden 😉 Så reiser du deg opp og går din vei, hvis du og hunden egentlig gjorde noe trivelig sammen. Hvis han gjør det i protest mot noe han ikke vil, så er skriket det samme, men nå kommanderer du hunden til plassen/sengen sin (den har en fast plass, sant?). Hvis den ikke kan kommandoen: «Gå på plassen din», så må du selvfølgelig trene inn dette først.

3) Hjemme-alene-trening er sjelden enkelt 🙁
For en ung hund full av energi å være såpass mye i bur er nok ikke enkelt. Å se at mor går fra ham i tillegg, det blir rett og slett ikke til å tåle for ham. Det er mye som kan sies om hjemme-alene-trening, men det første som slår meg er at buret ikke må stå i gangen. Han må ikke se at du går ut og inn av døra – det skaper alt for mye stress og forventninger. Inn i stua, eller helst tilbake på soverommet.
Så må du gi ham mer å gjøre! Ikke bare når du forlater ham, men hele dagen. Han må få masse mentale oppgaver og trening av alle slag, så han blir sliten i hodet sitt. Du må også trene ren «bur-trening», der du gjør buret til et trygt og mer positiv sted og være. Ligg sammen med ham i buret (han inni/du utenfor), gi ham mat/griseøre/kong-ball med leverpostei inne i buret, smør bakveggen i buret med leverpostei – gjør hva som helst som skal til for at han skal trives i buret. Men først og fremst må du bruke buret mindre, og spare det til du virkelig trenger det. Rettere sagt bur-døren! Han kan jo gjerne ligge i buret hvis han selv velger det, men det må trening til.
Når du har fått disse tingene på plass er det håp for å lykkes med «vanlig» gradvis tilvending til å være alene.

Lykke til :o)

Mvh,
Runar