Vår storpuddel på snart 4 år – hann – har i den senere tid begynt å murre/knurre dypt, stivne i kroppen, senke halen og trekke seg vekk fra oss når vi skal gå på arbeid, min mann går før meg og det bryr han seg ikke om, men når jeg skal gå etter luftetur ute, fremsetting av vann osv. trår dette i funksjon.
Noen mener at jeg skal slå hardt ned på dette, andre at hunden er usikker og skal behandles deretter.
Den har vært kjemisk kastrert – nå er det litt over 4 mnd. siden siste sprøyte ble satt, kan det være hormoner, en ny tenårinsperiode med utprøving ?
Vi vet fra naboer at han er stille og rolig, bjeffer ikke når vi er ute, han ødelegger ikke noe, og er ellers en svært tålmodig gutt, men kan komme med slike raptuser noen ganger når vi «koser», da som regel når vi har kommet fra jobb og har vært inne en stund.
Ilf. vetrinær er det ikke noe galt, og han skal kastreres fullstendig om noen uker, kan det hjelpe på problemet, kan tillegge at han er blitt økende agressiv mot andre hann-hunder også den siste mnd, henger dette i sammen, og hvorfor er det meg og ikke min mann som han gjor dette ovenfor?
Det er jeg som siden han var liten valp har foret, luftet, vasket/klippet osv., min mann har vært litt mere periodisk tilstede med lek/trening.
Går dette på rang i flokken, mann=toppdog, kvinne=nestleder/foringsbox – hun vil jeg skyve ned og bli nestleder over ??? eller er dette helt på jordet tenking.
Har dere noen tanker om saken å dele med oss (meg) for jeg blir fortvilet slik situajonen er nå, går med klump i halsen når jeg reiser på jobb hver eneste dag og lurer på hva jeg gjør galt !!

Svar fra Fjellanger hundeskole

Jeg beklager at jeg ikke har fått svart deg før ,men jeg har vært på høstferie. Først og fremst ville jeg ikke tenkt så mye på at det må være noe du gjør feil. Noen ganger gjør vi feil, og noen ganger gjøre vi de rette tingene med feil hund, men det må være lov å gjøre feil også for oss. Det er vanskelig å si om hannhundaggresjonen hører sammen med den aggresjonen han retter mot deg. I en viss grad gjør det nok det, i den forstand at det i noen grad er aldersbestemt.
Hvis det er 4 måneder siden han ble kjemisk kastrert er nok hovedeffekten av den behandling forsvunnet, og det kan være en av grunnene til at denne atferden dukker opp nå. Når hunden har vært kjemisk kastrert er det vanskelig å si på direkten om den er inne i en ny utprøvingsfase – det kan like godt være at det er effekten av medisineringen som blir svakere. Ofte er det jo også en grunn til at hunder blir kjemisk kastrert i første omgang. det kan tenkes minst to forklaringer på dette – hunden er av en eller annen grunn redd deg, men det er i så fall merkelig at dette bare kommer til uttrykk i denne situasjonen. Det andre alternativ er rett og slett at hunden forsøker å kontrollere situasjonen. Du skriver ikke om hunden sperrer vegen for deg når du skal gå, om den nekter å å gå inn i et rom i denne situasjoner, eller om den knurrer når du klapper den og sier farvel.

Tiltaktene under tar utgangspunkt i at hunden forsøker å kontrollere situasjonen.

De tiltakene det er naturlig å starte med er at hunden behandles litt med firkantet og får litt mindre oppmerksomhet. Med dette mener vi at hunden ikke skal få kos eller aktivitet når det passer den, men når det passer oss. Den skal få mindre kos en den kunne tenkt seg, fra alle i familien. Den skal kort sagt lære seg at det ikke er fri tilgang på kos og oppmerksomhet, og at den skal være takknemlig for det den får. For mange er dette vanskelig ikke minst hvis en har dårlig samvittighet fordi hunden er mye alene.
Hunden skal i stor utstrekning sitte før den får tilgang på goder som mat, kos, ligge i møbler , ut dører, ut av bilen etc etc.
Hvis du har bestemte rutiner når du forlater hunden om morgen bør du bryte disse. Hensikten med dette er at hunden ikke så lett skal kunne gjennomskue når du har tenkt å gå. Om mulig kan du stenge hunden inne i stuen eller liknende slik at den ikke er tilstede når du forlater huset. Ignorer at den knurrer og stirrer med mindre den står i vegen for deg. Disse tiltakene er strengt tatt harmløse, men de kommer ikke til å virke hvis hunden er redd. Hvis den er så truende at den kan tenkes å bite deg bør du sørge for at du ikke utsetter deg selv for risiko under treningen.

Jeg vet ikke om jeg ville tenkt så mye på lederskap i denne situasjonen. Det kan ha sammenheng med det, og tiltakene over tar hensyn til det. Det kan også ha helt andre forklaringer og kanskje finner en ikke svaret uten å ha prøvd ulike tiltak.
Jeg kan kanskje gi deg et bedre svar hvis du gir meg litt mer informasjon om akkurat hvordan situasjonene er når du forlater huset; hva du gjør forut for det, hvor hunden står i forhold til deg og dørene hvor den er om dagen osv.
Ser frem til å høre fra deg igjen.

Med vennlig hilsen

Mai-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS