Hei Cecilie og Morten.

Det har seg slik at i dioet jeg trener redningshund gjør vi tingene på den «gamle måten». Vi er absolutt et lag med åpne sinn, villige til å prøve nye ting, men jeg tror rett og slett da instruktøren og mange av medlemmene har godkjent flere redningshunder og har god erfaring med noen måter å gjøre ting på – så blir det slik! Jeg er så og si en novise i gamet og har hengt med på treningsoplegget rundt min hund. For all del, alt skjer i meget positive former. Jeg har en hund som er kiin på å finne figurant, tar løsbittet og løper inn til meg, for så å påvise i rimlig godt tempo. Jeg har derimot rost transport etappen med løsbittet inn til meg og påvisningen på figurant som to forskjellige øvelser, og dette har jeg gjort hele veien. Jeg har mang engang påpekt for treningskamerater at jeg ikke føler hunden melder for å komme fortest mulig ut til figuranten, men jeg tror den melder for å få belønning hos meg, – noe den altså har fått siden juni! Trenings kamerater og instruktør ber meg ikke henge meg opp i dette da de syntes hunden løper godt ut til figuranten. det har derimot slått meg at jeg syntes hunden burde assosiere dette med FIGURANT for å ikke få problemer med feilmelding senere og for ikke å få problemer når treningene blir litt mer krevende. (lengre runderinger – sliten hund etc)
Hva mener dere, og burde jeg gå HELT tilbake til nyinnlæringen av meldingsbiten? (har lest artikkel i canis 1999 (baklengskjeding av brinkobbelmeld.)

Jeg er litt redd for å forvirre hunden totalt når jeg skal begynne med dette på nytt.. Er det noen fare for at dette kan forvirre og dermed demotivere hunden?? Syntes dere jeg burde gå HELT tilbake eller er det noen «snareveier» en kan ta her?? Hunden er jo nå vandt med å melde før belønning hos figurant. Skal jeg begynne HELT på nytt må jeg jo rundere med direkte belønning en stund framover.. Men dette kan kanskje også virke som motivasjon??

Vel, uansett håper jeg en av dere skjønner hva jeg vil fram til. Hadde satt pris på svar!

Svar fra Morten Egtvedt

Personlig legger jeg stor vekt på lære inn meldingen slik at den henger sammen i en hel kjede som blir forsterket ute hos fig på påvisning. Grunnen til dette er at hvis meldingen er delt i to kjeder…

1) søk + hente bitt til fører = belønning
2) påvisning = belønning hos fig

…vil ofte søket bli dårligere når man setter sammen søk og melding. Grunnen er at den belønningen hunden får inne hos fører når den avleverer bittet sjelden er god nok til å opprettholde et godt søksarbeid. Selve leken hos fig forsterker kun påsvisningen og ikke søket når ikke meldingen henger sammen i en kjede. I tillegg tror jeg at slike hunder også er mer disponert for å feilmelde (riktignok spiller også andre faktorer spille inn når det gjelder feilmelding!). Du nevner at direkte belønning kan virke «som motivasjon». Dette er sannsynligvis riktig observert! Hunder som ikke har baklengskjedet meldingen vil alltid rundere bedre med direkte belønning, for da BLIR søket forsterket hos fig. Når de melder blir søket kun forsterket av fører ved avlevering av bittet, og det er sjelden like bra. Hvis man derimot har baklengskjedet meldingen skikelig vil hunden søke like bra også når du kjører søk med melding.

Jeg ville heller ikke rost hunden på vei inn. Det er viktig at hunden kan melde korrekt uten å være avhengig av ros eller annen hjelp fra deg. På en praktisk ettersøkning er det slett ikke sikkert at du ser hunden når den melder, og da må du være sikker på at hunden kommer helt inn med bittet selvstendig.

Hvis du ønsker å baklengskjede meldingen går det normalt ganske fort så lenge hunden behersker alle delene i kjeden (springe ut, plukke bitt, springe inn, sette seg i utgangsstilling, holde fast til du sier takk/vis). Da er det bare å gjennomføre kjedingen slik det er beskrevet i artikkelen du nevnte. Gjør dette først på en åpen plass og når du ser at meldingen begynner å «henge sammen» kan du gradvis sette meldingen inn i søket igjen.

Det er imidlertid litt skummelt å lære inn en slik melding når ingen andre i laget trener på samme måte. Du kan da fort risikere å bli stående alene hvis du får problemer. Sannsynligvis vil ingen kunne gi deg fornuftige råd hvis du plutselig står fast i kjedingen. Så du bør tenke deg om to ganger før du foretar drastiske omlegginger av treningsopplegget. Det er ikke bare å baklengskjede, og så blir alt rosenrødt. Ting må gjøres riktig. Derfor kan det kanskje være tryggere å holde seg til treningsopplegg som man selv og treningskameratene har lang erfaring med. Valget er ditt! 🙂

Morten Egtvedt