Det gikk over all forventning med lille Emma i nyttårshelga, heldigvis. Hun er så voldsomt var for alle merkelige , skumle ting som mennesker kan finne på å gjøre med henne, som f.eks susse henne på hodet og løfte henne, det er «skitskummelt» som datteren min pleier å si. Og det er det mange som gjør, for hun er jo så liten og søt. Men hun tar ikke skrekken, hun er vel heller blitt bedre etter hvert. Men raketter var ingenting å stresse seg opp for tydeligvis. Så hun løp ut i hagen med oss hver gang vi gikk ut, og sprang rundt og fant rakettrester og lekte, og hvis det smalt veldig høyt, så kikket hun bare opp litt før hun fortsatte å leke. Jeg hadde henne litt på fanget inne, for jeg tenkte hun kunne få se ut vinduene, men da måtte hun passe på alle de skumle menneskene som var utenfor og skjøt raketter, så det var ikke så lurt. Hun er en rar liten hund, det får hun høre hver dag, men egentlig er det vel det at hun er veldig var for hundesignaler, i ulveflokken er vel kanskje ikke nyttårsraketter den største bekymringen, så da var det ingenting å stresse for, syntes hun. Jeg er nok snart tilbake med nye spørsmål tenker jeg, det dukker stadig opp noe med henne, som jeg er usikker på.
Hilsen Venche