Takk for ditt svar – her kommer litt supplerende opplsyninger.
Valpen er REDD for snøen, gresset, alle lyder ute, andre mennesker – den godtar min veninne og meg men ingen andre, da bare piper den og evt. tisser/bæsjer på seg og prøver å rømme under sofaen – kan ikke tro at den har hatt så mye omgang med mennesker.
Den er nyskjerrig på min hannhund, ligger å titter, og gjør av og til tegn til at den vil snuse, min gutt ligger rolig å bare ser på den, gjør ikke tilnærminger/oppfordrer ikke til lek slik den har gjort med andre valper, men har heller ingen tegn til aggresivitet e.l.
Vi bærer ut etter mat, søvn, lek osv. men den holder og holder seg, tør ikke trå ned el. røre seg av flekken ute, så fort den kommer inn bare renner det – både det ene og det andre.
Må få tillegg at ved avhenting av denne valpen virket allt normalt hos oppdretter, men i etterkant nå kan vi jo forstå at valpene her ikke har fått det de trenger utenom mat og litt stell.
Dette er tråkig for valpen – men vi vil gjøre det vi kan for at den skal få et godt og verdig liv.

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei igjen!

Dette setter saken i et litt annet lys.

For å ta dette med hannhunden først:
Jeg synes det høres ut som om han er en veldig fornuftig hund som tilpasser seg til valpen og er forsiktig med den. Så – jeg synes absolutt du skal la ham være sammen med valpen.

Så vil jeg gjenta; ikke overbelast valpen! Hvis den er redd for det meste, må den lære å overvinne frykten sakte og forsiktig – og det med å bli stueren er kanskje det som er minst viktig nå?

Jeg synes dette høres ut som en kompleks og vanskelig problemstilling, og for å gi deg bedre råd om hva du skal gjøre, vil jeg gjerne vite:

Hvor lenge har dere hatt valpen?
Hvilken rase er det?
Hvor i landet bor dere?

Cecilie Strømstad