hei! jeg har ei schæfer tispe på 1,5 år som er godt sosialisert og går bra sammen med både voksne og barn! men hun reagerer på funksjonshemmede og gamle krøkede menn og damer.
har merket dette et par ganger, det var ei gang ei gammel dame som skulle hilse på hunden min, da hoppa hu fram og bjeffa på hu og knurra litt. dette har aldri skjedd når andre har hilst på hu! vi har også ei funksjonshamma dame til nabo, de gangene hun har kommet til gården har hunden fyki rundt å bjeffa på naboen, og det er umulig å få henne til å gi seg, men hvis hun setter seg ned går hunden bort å sleiker på hu, men med en gang hu går igjen fyker a i beina på hu å bjeffer på a. denne reaksjonen her skjer kun når naboen kommer, jeg veit dette er pgn av at gamle damer og funksjons hemmede går anerledes og har utydelig kroppsspråk, noe mange hunder reagerer på, men kan du gi meg noen råd om hvordan jeg kan få henne til å bli trygg på dem? det virker som naboen også begynner å bli usikker på hunden, er redd for at hun skal se på hunden som et udyr, noe hun egentlig ikke er!

Svar fra Turid Rugaas

Hunden din er ung, og i perioder når de er unge, så kan de plutselig reagere på slike ting. Da er det viktig at vi ikke reagerer helt feil, fordi det da lett kan bli en lært atferd.

Denne usikkerheten på noe som er annerledes er ganske vanlig, og derfor er det så viktig å miljøtrene hunder fra de er valper til å se og oppleve forskjellige ting og mennesker. Hvis du ikke har gjort det, så bør du nok i første omgang starte med mere miljøtrening – litt av gangen, ikke i mengder, men systematisk.

Så kan du gjøre mye for å endre hundens assossiasjoner med slike mennesker. Få hjelp av noen til å gå et stykke unna, så langt som hunden kan takle, og med LITT slike bevegelser (de fleste greier å være litt skuespillere) – og når hunden får øye på det mennesket et godt stykke unna, så er du rask til å rose henne for å kikke dit bort, og så lokker du henne med deg litt vekk, snur så hun får se mennesket igjen, og få ros for å se dit.

Etterhvert får du hjelperen din til å være enda mere handicappet, komme nærmere osv.

Får du ikke til å legge opp slik trening, så bør du nok få hjelp av noen. Hvis du sier noe om hvor omtrent du bor, så kanskje jeg kan tipse deg om noen.

Dessuten må du ta fra hunden muligheten til å skremme folk ved å gå i bena på dem. Hun skal ikke være løs på steder hvor det kan skje. Senere men ikke enda. Du har hunden ute med deg i band, og du sørger for den avstanden hunden trenger, og at ingen kommer rett imot henne. Er hun rolig når hun ser dette mennesket, så ros, belønn.

Og så kommer det viktige: du må passe nøye på at du selv ikke kjefter på henne, drar i bandet, eller gjør noe annet ubehagelig når hun ser på mennesker hun reagerer på. Vær rolig selv, men bli flink til å holde litt avstand, til hun føler seg tryggere på dem. Bare ved å si NEI i en slik situasjon vil du fort lære henne at slike mennesker er farlige.

Jeg sto for bare et par uker siden og så et menneske som i løpet av 2 sekunder lærte valpen sin å bli redd for barn, ved å rykke til og si NEI med sint stemme da valpen ville bort og hilse på et barn. Etterpå har valpen vært livredd barn. Så fort kan det skje.

Turid Rugaas