hei.
Har ei schæfertispe på snart 3 år med et eneste problem… Hun bjeffer på andre hunder og i noen tilfeller folk. Som valp (8 uker) ble hun skremt av en anne schæfer som ville hilse på. Denne hunden viste ingen tegn til aggresivitet, bare et vennlig snus… Men lurer på om dette er roten til all bjeffingen. Har prøvd det meste fra distrahering med ball eller godbit, til å overse det eller «ta» henne, men ingenting hjelper. Prøver å «gå i mellom», altså gå forann henne da vi møter andre hunder, men hun drar i båndet og vil frem. Hvis jeg oppdager den andre hunden på lang avstand, kan det gå å dempe henne noe, men hun «eksploderer» da hun kommer tett innpå, og hopper mot den andre hunden for å bjeffe den midt i ansiktet. Har sett etter dempende signaler, men ingenting å se. Har prøvd å gjespe til henne for å se om det virker, men nei… Ellers er hun en herlig hund, lydig og snill. Kommer alltid på kommando så sant det ikke er andre hunder i nærheten. Hvis jeg slipper henne sammen med fremmede hunder, er det bjeffing og tramping lenge, men det roer seg alltid da hun får være i fred. Dette viser jo bare at hun ikke kan være sint…? Hun har aldri bitt andre, men det kan se stygt ut da hun snapper etter dem og bjeffer dem midt i ansiktet. Hundene hun kjenner har det aldri vært problemer med, men disse har hun kjent siden hun var valp. Bjefingen var ikke så fremhevende da hun var valp, men da hun passerte året ble det værre. Hva kan være grunnen til dette, og hva kan jeg gjøre med det? Har funnet ut at det eneste som inntil en viss grad hjelper, er hvis vi ser den møtende hunden på god avstand, og kan dempe henne. Men det er ikke alltid man kan be den andre hundeeieren om å stoppe til min har roet seg… Så det er ikke lett å bare gå en tur hvis man skal trene på noe sånt, for det vil alltid bli spolert hvis man møter andre. Håper du kan hjelpe meg, for det er synd at dette skal ødelegge en ellers veldig fin hund.
Hilsen Marit.

Svar fra Turid Rugaas

Denne atferden bunner ofte i hunders voldsomme interesse for hverandre i tenårene, rundt ett-års-alder. De kan da bli litt hysteriske i oppførselen, og så kommer det an på hvordan eieren takler det, om det skal fortsette, bli verre eller bedre. Tenårings-hysteri er som regel årsaken, selv om det kan være en del andre årsaker også selvfølgelig.

Siden det var omtrent da hun startet, kan vi vel regne med at et var det.

For å unngå at det starter, så er det mye sosial omgang med andre hunder, og dessuten begrense leking, og i tillegg lære hunden at å møte hunder når hun er i band bare betyr gå forbi, – som gjelder. Og i tillegg være nøye med at en ikke forsterker atferden – det vil si ikke kjefter, straffer, avleder, rykker/drar i bandet, kommanderer på plass o.l. . Det vil alt sammen kunne gjøre det verre. Det verste du kan gjøre er å si NEI, og FY og være sint og rykke i bandet i slike situasjoner, da hunder lærer ved direkte assossiering, og fort lærer at andre hunder er farlige – og så komme det aspektet inn i bildet at hunden blir usikker på dem, redd, og starter med utfall for å skremme dem vekk.

Det er flere ting vi må gjøre for å lære hunden at andre ikke er farlige, og hvordan den egentlig kan oppføre seg.

– Slutt helt å forsterke atferden.

– finn noen hunder dere kan gå tur sammen med, i band og med avstand til å begynne med. Det er kjempeforskjell på å møte noen og gå tur sammen med noen, og det blir den viktigste sosiale treningen framover.

Hunden må ha tid på seg til å se, vurdere, og etterhvert skjønne den andre hunden, og kunne begynne å slappe av.

– ikke la henne komme så nær andre hunder at hun overreagerer. Unngå utbrudd en periode, det lærer de nemlig ingenting av, og for å få bort frykt må vi gå gradvis fram. Planlegg turene dine så du går på steder hvor du kan gå unna møtende hunder, rndre retning i god tid. I verste fall ta bilen og kjør et sted hvor det går an.

– vi må endre hundens assossiering med andre hunder. d.v.s. istedet for å kjefte når hun ser noen, så skal du, i samme øyeblikk hunden din kaster et blikk mot en annen hund, rose og belønne henne lynkjapt for å se og ikke reagere. Det greier du – det tar et halvt sekund før reaksjonen kommer, og du sørger for avstand, da tar det enda lengre tid.

Etter veldig kort tid vil hunden din se på, snu seg for å få godbit, se på den andre igjen, snu seg for å få godbit – og da har hun begynt å skjønne. Og da går dere selvsagt vekk, så ikke den andre kommer nærmere. Da får du utfall igjen.

– skulle det skje at du er uoppmnerksom og hun bråker, så stå stille, ikke si noe, ikke rør deg. INGEN oppmerksomhet overhodet før situasjonen er over.

– for å få hunden med deg må du lære hunden å følge deg på et bestemt signal, og det enkleste er en smekke-lyd med tunga. Tren hjemme på lyden, og belønn med en gang hunden snur seg mot deg. Den skal ikke site eller komme på plass ell.lign. bare snu seg i din retning. Heller ikke ta blikkontakt ! Når hunden snur seg med en gang lyden kommer, kan du trene ute uten forstyrrelser, og etterhvert bruke forstyrrelser, som å få hunden til å gå forbi ting, gå pent i band, endre retning når noen kommer mot dere, og mye annet. Dette lærer hunder fort, og det er en veldig god hjelp når du skal ut og trene.

Ellers bør du se på om det er noe annet i hundens hverdag som stresser den opp, siden reaksjonene også kan komme av stress. (mosjon ? trening ? for store krav ? ballkasting ? helse ? løpetids-problemer ? ell.a.) For da må det selvsagt gjøres noe med det.

Det beste er å få hjelp til denne treningen i starten, slik at du lærer hvordan du kan gjøre det. Jeg kan sikkert gi deg tips om trenere hvis du sier omtrent hvor du holder til.

Turid Rugaas