Hei Turid.

Jeg har en golden gutt som netopp har fylt ett år. Han er veldig glad i trening og vi har nettopp tatt apellmerket grad 1. (Til mors store stolthet:)

Problemet er at på apell merketreningen var det også en litt opprørsk hannhund, tror han er bare noen få måneder eldre enn min lille. Han stakk fra eieren sin tre ganger på kort tid, og rett bort til Bosco for å dominere. Han slengte seg på ryggen til min og knurret og brølte mens han red. Han holdt selvfølgelig ikke på lenge før jeg og eieren hans fikk skilt han fra min. De to første gangene fikk jeg og eieren tak i den før den nådde min. Hunden min fikk ikke noen skader men viste sterkt at dette var en ekkel situasjon og dempet som en helt!
Han reagerte også da vi kom tilbake på den samme plassen for å ta apellmerket, han ble veldig varsom og ekstremt uoppmerksom.
Jeg har nå skikkelig dårlig samvittighet ovenfor hunden min fordi jeg ikke fikk ungått dette, selv om jeg ikke hadde kunnet gjort så veldig mye mer.

Etter dette har han blitt skeptisk og jeg vil si litt små redd svarte hannhunder (den andre hannhunden var svart.) Han er ikke agressiv, han er bare veldig forsiktig og ser egentlig litt redd ut, og dette er ikke likt han i det hele tatt! Han elsker oppmerksomhet fra hunder og mennekser uansett kjønn. Jeg synes ikke det har noe å si at han ikke hilser på alle hunder han møter, tvert imot, men jeg er redd dette kanskje kan føre til bråk når han blir større, at han kan gjøre utfall mot svarte hannhunder fordi han har lært at de ikke alltid er like hyggelige. Eller hva tror du?

Hva ville du gjort i en situasjon som dette?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg ville for øyeblikket sluttet å gå på den plassen, og det er heller ikke noe poeng å mase videre med lydighetsøvelsene. Det du må konsentrere deg om nå framover er å gradvis gjøre hunden din trygg igjen. Det kan du gjøre ved å finne hhyggelige hunder (en av gangen i starten) å gå tur sammen med. Gjerne i band til å begynne med, og når han blir avslappet og rolig og trygg med den andre, så kan de gå løs og ha det hyggelig sammen. Ingen krav eller kommandering. Det er hardt nok arbeid å være sosial, og det er det du må jobbe med nå.

Det viktigste for unge hunder er å lære å være sosiale. Redsel går ikke over av seg selv, og du kan ikke presse ham inn i situasjoner han ikke takler – med andre ord treningsplassen er ikke stedet. Turer sammen er noe av det beste du kan gjøre. Finn en snill og grei hund – og senere kanskje flere. Bruk tid på dette.

Og den angripende hunden skulle ikke vært løs sammen med de andre. Den trenger ihvertfall sosial trening. Men det er nå ofte slik at hunder som blir mye trent i f.eks. lydighet, ofte blir frustrerte og stresset og det kommer igjen ofte ut i usosiale tendenser.

Hunden din skal ikke dit på en lang stund igjen. Han blir stresset, ukonsentrert, engstelig bare han nå nærmer seg stedet, og det kan etterhvert få gamnske alvorlige følger hvis du ikke tar hensyn til det.

Turid Rugaas