Redd for fremmede

Hei Turid

Har tidligere fått fått gode råd av deg, og spør derfor igjen 🙂
Jeg har en Gordon setter tispe på nå 15 mnd, som jeg har hatt siden hun var 6 mnd. Jeg overtok henne da hun fikk regelrett juling av første eieren (en i familien min). Vi har jobbet mye med hennes redsel for mennesker, i begynnelsen var hun redd for alt og alle, bortsett fra meg.

Nå er hun mye bedre, og går glimrende sammen med kvinner og barn, andre hunder og ellers alle hun kjenner. Spurte deg tidligere om hjelp fordi at hun hopper opp når vi får besøk, i begynnelsen var selvsagt dette gledelig fordi hun viste så tydelig glede når det kom mennesker hun kjente.

Men problemet er at fremmede fortsatt er skummelt. Vi har aldri tvunget henne til å hilse på noen, og kommanderer alle fremmede til å IKKE se på henne, men det å dressere mennesker er jammen ikke lett 🙂 Når man ikke ser på henne, snakker til henne eller noenting, så tar gjerne nysgjerrigheten overhånd, og hun lister seg bort for å snuse.
Men det vi jo være situasjoner hvor vi ikke kan unngå fremmede menn..? foreløpig har vi kun vært hos en kvinnelig dyrlege, men dit vi har flyttet nå er det en mann som er eneste dyrlege i området. Så vi trenger virkelig å finne på ting som kan øke tryggheten hennes. Ihvertfall slik at hun ikke er fullt så redd, slik at hun klarer å takle det på en måte.

Har du noen ideer?

Ellers i hverdagen er hun utrolig velfungerende, og jeg synes tross alt hun har kommet seg utrolig bra i forhold til den starten på livet hun fikk. Og jeg er glad for at jeg som var førstegangshundeeier da jeg overtok henne, fant canis, og der ble fortalt at jeg måtte kjøpe din bok 🙂 Den har hjulpet oss veldig mye!

Hilsen vibeke og stella

Svar fra Turid Rugaas

Så fint at det går bedre. Da har du gjort en fin jobb med henne. Hun er fortsatt så ung at du må nok regne med lengre tid før traumatiske opplevelser blir mindre traumatiske. Det tar tid, rett og slett. Jeg pleier å si når det gjelder slike hunder at jeg må kjøpe tid – og i løpet av den tiden så godt det lar seg gjøre unngå å komme i situasjoner som skremmer. Vi får håpe hun ikke trenger dyrlege på en stund !

Så kan du bruke assossiasjons-endring. Det vil si helt praktisk:
– prøv å unngå vanskelige situasjoner ved å 1) holde nødvendig avstand til de hun kan reagere på
2) kommer noen imot henne, så endrer du retning
det skal faktisk ikke mye til før hun føler seg tryggere.
3) er noen i nærheten, så still deg imellom hunden og mannen – da viser du hunden at du tar ansvar, og kan få henne til å føle seg tryggere.

– På avstand, før hun viser noen tegn på frykt, roser og belønner du (med noe SKIKKELIG godt)
i samme øyeblikk hun kaster et blikk mot mannen, og helst i samme øyeblikk blikket hennes ser ham
Lag litt trening på dette ved å gå på steder hvor du kan ha litt avstand og se ett menneske eller to eller tre. Ikke mere ! Etter 5-10 minutters trening går du derfra. Hunder blir fryktelig slitne av denne treningen – fordi de begynner å tenke.

Kan du få noen bekjente til å være figurant er det bra. Da står/sitter vedkommende stille og ser en annen vei, – du kommer gående, og gjør akkurat dette når hunden ser ham. Gåpr hun fram, så får hun enda mere ros og belønning. Kommer hun helt fram, så skal mannen sitte stiulle og la hunden snuse på seg, men se vekk, ikke røre armer og ben.

Jo mere slik trening du kan få til (2-3 dager i uka ?) desto bedre, men ikke mere enn noen minutter av gangen i starten.

Dette er det jeg først og fremst ville gjøre. Vi har andre ting også, men dette er det som virker best og raskest. Og er ganske enkelt å få til.

Men husk å beskytte henne mot folk som ikke kan gjøre det på en ordentlig måte. Tar de ikke beskjeder, så hold hunden unna.

Husk også å ha en progresjon i treningen. Ikke vær redd for å gjøre det litt vanskeligere. Blir det for mye, så gjør det lettere igjen.

Turid Rugaas