Vi har nettopp overtatt en ett år gammel schafer hann. Hunden har gått i kennel hele sitt liv, bortsett fra en kort periode på 3 uker da han var hos en eldre mann.Kjemien stemte ikke mellom disse, og hunden ble levert tilbake igjen. Etter at vi overtok hunden har den knyttet seg veldig til oss, men den er veldig engstlig for fremmede folk ute og hjemme. Ute trekker hunden seg vekk, men hjemme kan den reagere med å knurre mot fremmede. Kjentfolk går greit. Vi er klar over at hunden trenger mye sosoial trening, men hvordan skal vi gå frem for å få hunden til å forstå at fremmede ikke er farlige? Hunden viser ikke aggresive tegn ovenfor andre hunder og aksepterer folk han har jevnlig kontakt med. Vil dette være ett problem som kan la seg løse, eller vil vi altid ha en hund som viser engstlige tegn ovenfor fremmede? Håper på et positivt svar.
Hilsen «bekymret» hundeier
Svar fra Turid Rugaas
En hund som er dårlig sosialisert med mennesker en lang periode i livet sitt, kan ofte slite med dette lenge, noen kanskje hele livet, men ved å trene og arbeide med det, er jeg sikker på at det går bra. Siden han aksepterer noen folk etter en stund, er jeg temmelig sikker på at dette lar seg løse. Ikke tving hunden inn i situasjoner. La ham få den avstanden han trenger for å føle seg trygg ute. La ham selv bestemme hvor nær han vil gå. Ikke lokk ham, ikke prøv å fortelle ham at folk er OK – han må finne det ut selv. Ros, ros, ros og belønn for hver minste antydning til å ville gå mot og ta kontakt med noen. De han møter bør stå med sida til ham, så han ikke føler seg truet, og se vekk. Holde armer og ben i ro, ikke strekke handa ut for å klappe, men gjerne ha en godbit i handa, rolig inntil kroppen. Lar det seg gjøre, så gå mellom hunden og mennesker han viser usikkerhet overfor. Ved å stille dere rolig mellom, tar dere et ansvar i situasjonen som hunden vil skjønne. Det kan virke utrolig beroligende på usikre hunder.
Inne kan dere gjøre det samme. Ikke skjenn på eller straff eller gi noen oppmerksomhet på den usikre knurringen. En av dere går mellom hunden og gjestene, prater hyggelig med gjestene, som ikke ser på hunden i det hele tatt. Ta med hunden inn og sett dere ned, hunden skal være ved siden av en av eierne, gjerne i band, så det ikke blir mas, og dere kan overse ham helt.. Sitt litt vekk fra gjestene, overse hunden, sitt slik at dere er mellom hunden og gjestene. Gjestene må overse hunden – ikke se på ham, ikke ta etter ham, ikke snakke til ham. Gi ham godbit for å være rolig og se på gjestene – ros.
Noen ganger kan det være fint om gjestene forsiktig kaster godbit til hunden, uten å se på ham. Kast helt bort til å begynne med, når han virker mere fortrolig, kan de kaste litt kortere, slik at han må ta et skritt mot. Hvis dette blir for vanskelig for ham, så la det være. Knurringen betyr at folk er for nær, kommer for rett på, virker truende, ser på ham o.l. Kanskje er det litt trangt i en gang ell.lign. Prøv å la det være plass.
Og ønsker dere treningshjelp, så ta kontakt, kanskje vet jeg om noen i nærheten av dere som kan hjelpe med denne treningen. Den er kjempe-effektiv, jeg har brukt den mye, og om en bare passer på at hunden ikke føler seg truet på noen måte, og får belønning og ros for å ta kontakt helt av seg selv, så er jeg sikker på at dere får resultater.
Turid
