Hei!

Jeg har et stort problem med hunden min. Hun er en liten terrier på fire år og problemet er at hun er redd skarpe lyder. Vi trener agility, og hun synes dette er kjempegøy så lenge hun ikke utsettes for forstyrrende elementer som mye støy, skarp plystring og spesielt fløyter. Dette gir utslag i at vi ikke kan delta i konkurranser fordi hun vil ikke løpe, begynner å snuse eller løper bort fra banen med halen mellom bena. (Det er tydelig at hun reagerer sterkt akkurat i det fløytesignalet går, enten hun står utenfor eller inne i ringen) Det virker også som om hun vet at når vi oppsøker et sted der det arrangeres konkurranse vet hun at «nå skjer det sikkert noe skummelt snart» (eller er det jeg som tenker slik og så merker hunden det på meg?)

Jeg har begynt å lese en del litteratur og kjøpt klikker. Jeg har funnet meg en treningsmetode som jeg har holdt på med i vinter. Jeg bor i nærheten av noen fotballbaner. (Her har hun tidligere vært livredd for å gå forbi når de spiller) Et godt stykke før vi kommer dit tar jeg av båndet, har godbiter i lomma og klikkeren i høyre hånd. Så over vi på «på plass», «gå pent», vi leker med pinner,løper litt osv og bruker klikkeren aktivt, samtidig som vi nærmer oss banen gradvis. Jeg er ennå veldig forsiktig med å gå for nærmt banen, for ikke å gå for fort frem. Jeg kan merke fremgang. Hun er veldig ivrig så lenge vi er aktiv og ikke står i ro. Gjør jeg det riktig? Kunne jeg tatt mere i bruk dempende signaler? Er det i det hele tatt håp for oss, fordi jeg synes fremgangen går veldig sakte.

Hilsen Ingvild og Tia

Svar fra Turid Rugaas

Hei Ingvild og Tia,

angst er den typen problematikk som tar lengst tid å jobbe vekk, fordi det har med følelser å gjøre, og må arbeides med veldig gradvis. Det høres greit nok ut med det du har gjort til nå, syns jeg, men kanskje det kreves noe annet i dette tilfellet, siden du synes det tar for lang tid. Hvor lang tid har du brukt? Kanskje det bare føles så lenge. Når jeg har jobbet med hunder som har vært redd for noe, så er det veldig forskjellig hvordan treningen må legges opp. Noen ganger trengs det kanskje 3-4 mnd, andre ganger lengre.

Før du skal trene, så bør du sette opp en plan. Ikke sett opp målet, men det første du vil trene på, og sett deg kanskje som del-mål en lyd, ikke alle. Start på så stor avstand at hunden er rolig og ikke reagerer. Det som da skal skje kan være forskjellig, og du kan velge en av metodene. Siden du føler at det du har gjort ikke fører fram, så kanskje vi skal prøve en av de andre?

1. Ignorering. Når den fjerne lyden kommer, så lat som ikke noe. Se vekk, plukk blomster, syng en sang. Du kan også bruke dempende signaler, som gjesping. Det er vel det signalet som vil være enklest å bruke i en slik situasjon. Prøv å observere hvordan hunden reagerer.

2. Hvis dere er så langt unna at hunden ikke viser redsel, bare nysgjerrighet på den lyden som kommer, og hunden tar godbiter (skikkelig gode!) der og da, så kan du hver gang den lyden kommer, være lynrask og gi henne godbit. Det beste ville antagelig være å få en medhjelper til dette, slik at dere kan jobbe med den samme lyden, og ikke behøve å lure på om den kommer tilfeldig. Bruk mobil-telefon for å kommunisere («du kan komme litt nærmere», eller «gå litt lengre vekk», «blås høyere» ell.lign.) Det å leke og gjøre mye for å avlede fra lyden vil i mange tilfelle bare stresse opp hunden, og det kan risikere å bli enda reddere av.

Se også på hundens hverdag, om det finnes stress-momenter.Trener du ofte, mye, kaster du baller og pinner, blir det mye mas, leker den voldsomt og mye med andre hunder? Et høyt stressnivå kan gjøre hunder lydsensitive og redd for skarpe lyder. Så hvis du mener hunden din er sresset, så prøv å finne ut hvorfor, og gjør noe med årsaken. Da kan det hende at redselen for lyder blir borte. Det står mere om stress i boka mi, hvis det kan hjelpe deg noe på vei.

Turid