Hei!

Hunden min (20 måneder gammel blandings-hannhund) er redd for huseieren vår (hun som bor i overetasjen hos oss), og jeg lurer på om alt håp for at han skal bli trygg på henne er tapt? Hun har ikke gjort noe for å skremme ham (han er ganske lettskremt). Jeg har grublet på dette, og tenkt at kanskje er grunnen til at han er redd henne er fordi han skvatt da de møttes første gang. Hun stod og luket blomster med ryggen til, og snudde seg plutselig da vi var ganske nære. Hunden var da 14 mndr. Den andre mulige grunnen kan kanskje være (dette er kanskje et skudd i mørket) at hun bruker endel medisiner og er syk. Han har tidligere blitt redd en annen person og det eneste jeg kunne komme på da var at mannen også bruker endel medisin. Uansett, hun (huseieren) er vant til dyr, er en rolig og snill dame i midten av 50-årene og det er ingen synlig grunn til at han er så redd. Han reagerer med å bjeffe og hoppe mot henne hvis hun kommer for nær (dette prøver vi jo å unngå). I starten reiste han bust også, men det gjør han ikke lenger, og sist det skjedde logret han faktisk mens han bjeffet. Er det håp? Går det an å gjøre noe med dette? I og for seg er det ikke noe stort problem med henne (vi skal snart flytte likevel), men jeg tenker i tilfelle det samme skulle skje med noen andre, som står meg nærmere (min mor for eksempel). Blir jo litt nervøs av det, han er jo en stor hund som ser ganske barsk ut når han bjeffer i vei. I disse situasjonene forholder jeg meg helt nøytralt, han får ingen straff eller noen form for forsterkning på det. Jeg bruker ellers kun positiv forsterkning i forhold til hunden min.
Håer du kan svare meg!! På forhånd tusen takk.

Svar fra Turid Rugaas

Visst kan du gjøre noe. Usikkerhet og frykt kan en gjøre mye med. I noen tilfelle er de så vettskremte at det tar så lang tid å få dem trygge at det virker håpløst – hunder blir tross alt ikke så gamle. Men i de fleste tilfellene går det ganske greit å snu det.
Det er nok som du sier at han skvatt første gangen, og muligens var han inne i en spøkelses-periode akkurat da, det er ihvertfall ofte at de har det i den alderen, og da blir de reddere, skvetter fortere osv.

Har du en hund som er usikker på folk, enten en bestemt ellr mange, så skal du gjøre flere ting.

– i de tilfellene hvor det er mulig, går du rolig fram foran hunden, og står imellom hunden og det den reagerer på, med ryggen mot hunden. Det er det hunder gjør for å hjelpe i situasjoner som ser ut til å bli opphissete, farlige, konflikter. Derfor skjønner de veldig godt at du tar over ansvaret når du går imellom.

– pass avstanden. La hunden få gå med sida til, ut av situasjonen, i bue vekk, snu den andre veien, endre retning eller lignende. Les boka mi om bandtrening, så får du litt mere forståelse for hva jeg mener.

– snakk med noen som kan være figurant. Vedkommende skal da overse hunden helt, gjerne sitte med sida eller ryggen til – eller stå – og virke helt uinteressert. Du starter med å ha hunden så langt unna at hunden ikke reagerer, bare evt. kikker. Når hunden da kikker, roser du med lav og blid stemme. Så kan du vandre litt fram og tilbake med sida mot figuranten, og rose hver gang hunden ser dit. Ønsker hunden å utforske vedkommende, så la ham gå dir – bare vær sikker på at figuranten ikke tar etter, eller lign. Godbitene kommer fra deg når hunden viser nysgjerrigjhet.

Får du gjester så sitter du med hunden i band inne i stua, så langt vekk fra gjestene som mulig, og med hunden på bortsida av deg. Bare hold i bandet til hunden er helt avslappet, da kan du ta det av, og instruer gjestene i hva de skal gjøre (ingenting).

Når hunden bjeffer er du for nær noen. Øk avstanden, prøv å huske hvor lang avstand han trenger for å føle seg trygg, og hold deg utenfor den sonen i starten. Skritt for skritt skal vi få hunden nærmere, men det er hundens frykt som bestemmer farten.

Unngå å sette hunden din i en slik utrygg situasjon. Avstand, retning og bruk av dempende signaler som å ha sida til, gå i bue, osv er det som trengs. Gå også turer med folk. Få damen til å gå tur sammen med dere, istedet for å treffe på henne. det virker tryggere, hunden får tid til å gjøre seg opp en mening. Ha hunden i band, du kan godt ha en barriere imellom hvis dama føler seg utrygg. Og bare gå noen hyggelige turer sammen. Det er helt utrolig hvor effektivt det er ! Dette er en teknikk vi bruker mye på hunder som er blitt redde og aggressive.

Turid Rugaas