Jeg har akkurat fått tilgang til ekspertpanel, så kanskje du har svarte på dette tidligere uten at jeg har lest svaret ennå…
Jeg leste responsen din til spørsmål angående hund på kjetting og jeg lurte på to ting.
Først, hvorfor synes du at å ha hund i hundegård er så mye bedre enn å ha hund inne? Jeg har for første gang tilgang til hundegård, men hunden min er vant til å være inne og jeg er litt i tvil om jeg burde bruke gården når jeg er på jobb eller ikke.
Også, du sa at alaskan huskyene dine kunne løpe fri når du er på tur med dem. Har ikke de like store jaktlyst som andre polarhunder?
Svar fra Jan Vidar Dahle
Selv har jeg hundene både bundet, løse i stor hundegård og ikke minst inne i stua sammen med meg. Dette varierer jeg gjennom døgnet. I tillegg har jeg egen stall til hundene, hvor hundene har hvert sitt store bur (så stort at det er god plass både til meg og hunden inne i hvert bur). Stallburene har strø av sagflis med halm oppå. I stallen sover hundene etter harde treningsturer og i dårlig vær.
Jeg tror de fleste hunder først og fremst fungerer best slik de er gradvis tilvendt fra de var små valper. Hvis hunden din slapper bedre av inne enn i hundegården når du drar bort, så la hundens humør avgjøre, ikke mine og andres synspunkter.
De hundene jeg har som gjennom oppveksten oppholdt seg løse sammen i hundegård når jeg var på jobb, de fungerer fortsatt veldig godt der. Unntaket er kanskje de aller mest dominante/maskuline, som ser ut til å foretrekke bare en «samboer» i gården sin, eller å få stå «på kjetting», slik at de får respekt behovet for avstand.
For meg som langdistanse hundekjører med hunder som skal bo mye utendørs i helger og på ukesturer, er også avhengig av at hundene får være nok ute til at vinterpelsen utvikler seg skikkelig. Derfor er dette et viktig hensyn, selv om kunstig lys er verre for vinterpelsen enn kunstig varme. Hundene begynner ikke å smårøyte av at de får bo lunt og passe varmt, til en viss grad i alle fall, mens mye kunstig lys ser ut til å ha en forferdelig nedbrytende ffekt på pelskvaliteten (smårøyting, flassing, uttørking…).
Helt sist om å ha polarhunder løse. Mange alaskan huskies (ikke sjelden oppblandet med fuglehunder) har vesentlig mindre tilbøyelighet til å forfølge byttedyr enn det grønlandshunder og siberian huskies mange ganger har. Mine egne alaskan huskies har nok noe sterkere jaktlyst enn mange familiehunder, men er til gjengjeld også noe bedre opplært til å holde seg nær meg og komme på innkalling (og mye annet). Likevel er jeg ikke sikrere på dette enn at jeg bare har hundene mine løs på tur tre og tre løse. Med ni hunder tar altså en times tur tre timer. Eller jeg går med tre i bånd og tre løse, og bytter litt. Hjemme på eiendommen (8 mål stor) har jeg derimot alle hundene løse samtidig, cirka en halvtime av gangen tre ganger dagen.
Dette med å ha flere polarhunder løse samtidig er et alvorlig emne. På den ene siden må hensynet til barns sikkerhet komme først, dernest hensynet til husdyr, andre hunder, katter og selvfølgelig ville dyr. – På den andre sida bør hunder være løse ofte for å ha det best mulig. Hvordan kan dette dilemmaet løses? Svaret er at alle sledehundkenneler må ha et større, inngjerdet område hvor hundene får løpe løse, samtidig som tisper med løpetid stenges i egen romslig hundegård. Slik må det gjøres, rett og slett. I terrenget kan selvfølgelig de dyktigste hundemenneskene ha god kontroll selv på et anselig antall løse hunder. Andre greier ikke jo ikke å kontrollere en labrador! Og noen bor i bebygde strøk, noen bor i områder med sau… (selv bor jeg langt fra bebyggelse, i høyfjellsterreng der det stort sett aldri påtreffes turgåere, aldri er sauer, men hvor tamreinen beiter om sommeren). Sistnevnte må jeg altså ta nøye hensyn til.
Jan Vidar Dahle
