Hei Turid!

Har en retriever tispe på snart 2,5 år som har begynt å vokte. Det begynte så smått for ca 1 år siden. Hvis vi var på tur og satt oss ned på sekkene våre med hun ved siden av (vår camp, vårt sted) og om noen kom på f.eks jordet langt unna spretter hun opp og løper mot dem og bjeffer og reiser bust. Dette ser ikke pent ut og folk blir redde. Når hun er rett ved dem begynner hun enten å logre og vil gjøre seg til venns med dem, eller hun tverr snur og løper tilbake til meg. I mai fikk vi en valp til i huset. Synes det har forverret seg etter at valpen kom. Hvis noen kommer plutselig rundt et hjørne eller oppfører seg «rart» i hennes øyne (f.eks hinker eller skriker) farer hun ut. Hun gjøre også dette når vi trener lydighet. Hun kan sitte løs på «på plass med kontakt» kommer det noen løper hun sint ut kommer tilbake og setter seg lydig på plass (liksom som jeg vet at jeg er på jobb, men jeg måtte jo bare jage bort disse folkene først).

Hun er overhode ikke farlig, men vi kan ikke tolerere denne oppførselen da det skremmer vettet av både voksne og barn. Som regel skjer dette så lynraskt at jeg blir helt perpleks og rekker ikke å reagere før det er over. Har du noen råd?

Mvh Retrievereier

Svar fra Turid Rugaas

Jeg er for det første slett ikke sikker på at dette er vokting, og ville nok foretrukket å ha sett på hunden før jeg uttalte meg. Det kan meget godt være en lært atferd, på grunn av de reaksjonene hun får på det. Det kan være andre ting også usikkerhet, stress – i det hele tatt.

Regelen for å få bukt med en slik atferd er for det første : ingen oppmerksomhet på atferden når den opptrer. Det vil bare øke sannsynligheten for at det blir verre.
For det andre så må en en periode fjerne fullstendig muligheten for hunden til å gjøre det. Det vil si: velge steder og situasjoner, planlegge hva en gjør, ha hunden mere i band på enkelte steder. Ved å ta fra muligheten får hun mindre «trening» i å gjøre det, og det vil dabbe av. Ikke helt, det må trening til også, men det hjelper voldsomt.

Treningen vil gå på ting som å vise at du selv tar ansvaret (vokter) – og det kan gjøres opå flere måter. Der det er mulig går du mellom hunden og den som kommer – det kan du bare får til når hunden er bundet ute eller løs inne i huset slik at du kan gå foran ved døra. TTren i så mange situasjoner som mulig, så hun begynner å forstå at det er ditt ansvar og ikke hennes.

Ikke si noe, bare gå foran, vis handflatene til henne – fordi senere skal du kunne bare bruke handflatene, vise dem og dermed fortelle «min jobb, bare slapp av». Men det må trenes inn i mange små situasjoner hvor hun er forholdsvis rolig – ellers lærer hun ikke.

Siden det kan skje når dere er flere på tur og det skjer en del, og på lydighet osv, så mistenker jeg faktisk at det har noe med stress å gjøre. Med andre ord overreaksjoner. Kanskje ikke, men tanken er nærliggende.

Turid Rugaas