Heisann!
Jeg har store planer om skaffe meg en R.Ridgeback en gang i fremtiden. Har lest en del om rasen, og har fått veldig sansen. Men, en egenskap gjør meg litt i tvil. De går for å være skikkelig pysete i snø og kulde. Jeg vil gjerne ha en hund som kan være med på skiturer, og spm blir da: Tror du at det er mulig å venne den til å trives med snø?
RR er selve drømmehunden, men nekter den å bli med skiturer vil skuffelsen bli stor.
Takk for svar!

Svar fra Jan Vidar Dahle

Hverken Rodesian Ridgeback, boxere, weimaranere, pointere og flere andre raser har god nok beskyttelse mot norsk vintervær. Pelsen er ikke tett nok. Likevel har disse hundene også en vesentlig og stor fordel på snø, nemlig at de i liten eller ingen grad iser. Snøen fester seg som regel ikke i pels og poter. Derfor slipper de plagene som lang «silkepels» skaper, for eksempel hos settere, afghansk mynde og andre raser.

En kort- og tynnpelsa hund kan fungere ypperlig også på skiturer. Bortsett fra i sterk vind eller ekstrem kulde har hunden det helt fint når den er i bevegelse. Og selv i sterk vind kombinert med minusgrader kan hunden beskyttes godt av et skikkelig dekken. Med skikkelig dekken tenker jeg ikke på slike som selges i norske sports- og kjæledyrbutikker, og som bres over ryggen og festes rundt buken. Denne typen dekken beskytter ikke buk, underliv og svanger (den tynne sidehuden bak) i det hele tatt. Med et skikkelig dekken mener jeg et i neopren som dekker alle utsatte steder, med feste oppå rygg (se for eksempel www.katahdinms.com eller www.jannamush.no for å se hva jeg mener). Et godt dekken har heller ikke fiberpels eller fleece i ytterstoff eller for, siden disse raskt fylles med snø og is.

En tynnpelset hund trenger mer beskyttelse og omtanke om vinteren. Hvis du bare er villig til å vise nødvendig omsorg er ikke den tynne pelsen noe problem. Hunder skal ikke fryse, og tynnpelsa hunder skal selvfølgelig ikke bindes utendørs om vinteren. På vanlige skiturer i «påskevær», eller på søndagsskitur i skogen er ikke kulde noe egentlig problem. Bare la hunden få hvile av og til, og for en tynnpelsa hund betyr hvile at den må få liggeunder, dekken og et pledd over seg. Noen hundeeiere har i steden med et tredjedels liggeunderlag kombinert med en lett sovepose. I dette utstyret blir tynnpelsa hunder rolige.

Ofte tror vi at en hund er rastløs, mens den i virkeligheten ikke greier å hvile i kaffepausen fordi den fryser.

Selv har jeg vært på ukestur i mellom 30 og 40 minusgrader sammen med en pointer og en dunkerstøver, begge tynnpelsa, spesielt pointeren. Hundene dro pulken to-tre mil dagen, og vi sov i telt. Hundene storkoste seg takket være gode dekken, liggeunderlag, potesokker og ikke minst hver sin lille barnesovepose. Potesokkene varmer vel ikke, men beskytter mot forfrysninger og sår.

Hvis du syns alle disse hjelpemidlene er noe pjatt, så bør du heller skaffe en hund med tett og god pels. Ingen dekken i verden beskytter en hund like godt som den doble hundepelsen av tett underull og strie dekkhår. Særlig dersom hunden til vanlig bor utendørs, og dermed får utvikle «utepels».

Mitt råd er altså at du godt kan skaffe drømmehunden, som for deg er en ridgeback – og skiturene kan du glede deg til!

Jan Vidar Dahle