Hei!
Jeg måtte faktisk flire litt når jeg leste om Leo som rir på instruktøren: Jeg har selv vært instruktør i en lokal hundeklubb og har sett ulike reaksjoner fra hundene (mot meg). De fleste blir EKSTREMT smiskende på meg. Jeg tror det er fordi jeg snakker til «mor» og «far» og disse blir ofte litt anderledes ovenfor hunden (ikke så sikre som i hverdagen) i instruksjonssammenheng… Og da virker det som om hundene synes jeg må virkelig være av betydning. Andre hunder blir veldig skeptiske.. Men det har vi stort sett jobbet fort bort. Det aller «vanskeligste» tilfellet (dvs. noe jeg overhodet ikke visste hvordan jeg skulle forklare) var – nemlig – en leonberger som skulle ri på meg! Hunden var stooor og jeg ikke mer enn 1,60 på sokkelesten. Jeg fikk jo problemer med å stå på beina når han plutselig hoppet opp og «omfavnet» meg! Eierene hadde aldri opplevd at hunden gjorde dette før. Ei heller etter. Det var kun på meg som instruktør. Merkelig? Men det var kanskje hans måte å prøve å jekke meg ned etpar hakk (som gjorde «mor og far» så anderledes)? Uansett, vi lot være å lage noen sak ut av det. Eierene lærte hunden å sitte pent når jeg pratet med dem, og det gikk greitt etterhvert. Jeg tror rett og slett hunden ble forvirret og ville «finne på noe»?

Svar fra Runar Næss

Hei igjen,

det er nok flere som opplever dette at hunden rir av og til
– og som du sier så er det vel vi mennesker som har mest problemer med dette, ikke hunden 😉
Helt korrekt og smidig å trene inn en inkompatibel atferd, å ikke lage noe stort nummer (haha) ut av det.

MVH,
Runar Næss