Jeg har en 4 år gammel Wheaten terrier hann, som jeg overtok for ett år siden. Eieren driver oppdrett av rasen, men da han testet positiv på HD, ville hun plassere ham bort, og jeg var altså så heldig å få lov å overta en veldig hyggelig hund. Han hadde nok litt lite sosial trening fra der han kommer fra, og var kanskje litt understimulert. Det første problemet hans er at han rir på alle han kommer over. Dette har vi selvfølgelig gitt ham klar beskjed om at er en uønsket handling, og stopper ham hver gang han forsøker seg. Jeg har tatt ham ganske hardt flere ganger for dette, så han vet veldig godt at han ikke skal gjøre det, men når han blir opphisset på en eller annen måte, enten hvis ungene herjer litt rundt ham, eller at han føler seg litt usikker, klarer han liksom ikke å la være. Det samme gjelder når han møter andre hunder, uansett alder, rase og kjønn, – det er liksom det eneste som står i hodet på ham. Vi er en del sammen med en retriver tispe. Han leker masse med henne, og hun setter ham på plass hver gang han prøver å ri, men så går det en liten stund, og så er han igang igjen.
Neste problem er at han av og til tisser inne. Dette skjer stort sett om natten, eller når han er hjemme alene på dagtid. Da jeg jobber deltid, er han bare sjelden hjemme så mye som 7 timer om gangen, stort sett dreier det seg om 5 timer. Jeg trodde først det var fordi han ikke hadde fått nok tur eller annen stimulering, men det stemmer ikke. Han kan gjøre det selv om vi har vært ute nesten hele dagen i forveien og det siste vi gjør før vi legger oss om kvelden er å la ham komme ut for å tisse. Det er ikke bare småskvetting, men en god posjon på ett sted. Har han først tisset der en gang, fortsetter han på samme sted også neste natt. Jeg prøver da å bryte mønsteret med å ha ham i et annet rom neste natt, eller sette vannskålen hans på det stedet han tisset. Resultatet er at det så går bra en stund, kanskje noen uker, så finner han et nytt sted å tisse. Noen noen ganger bæsjer inne på gulvet også. Nå vet jeg ingen annen råd enn at han må være i buret sitt om natten, – da tisser han ikke. Men, jeg synes ikke det er noe hyggelig å måtte gjøre det, – han går motvillig inn i buret om kvelden. Han finner seg i det, og maser ikke, men hver kveld legger han seg håpefullt i senga si på badet og ber oss pent med øynene om han kan få ligge der.
Hunden min og jeg er mye på tur, men det blir noen dager innimellom hvor jeg ikke rekker det. Jeg prøver også å gi ham oppgaver for å få brukt hodet litt, med apport-trening, og gjemsel.
Har du noen forslag til hva jeg kan forsøke for å få orden på disse problemene?
Jeg har en veninne som er vetrinær, og hun har ikke kunnet finne noe fysisk galt med ham. Hun undersøkte ham for bare noen dager siden.