Hei,
jeg har venninne som av legen sin har fått diagnosen ringorm på noen utslett som hun har hatt i noen uker. I følge legen er smittekilden hund, ku eller hest. Hennes egen omgang med dyr i perioden før utbrudd av utslettene, var min hann hund på 2 år. Hun var på vår hytte og sov i sengetøy som han har vært i, ingen i vår familie har utslett. Vi er to voksne og to barn, familiens firbente er stadig på en liten kosetur i husets forskjellige senger. For noen uker siden fikk vi konstantert av vår veterinær at han hadde lus, han har blitt behandlet med Expot, og jeg kan heller ikke finne noen utslett på han.
Kan du si litt om ringorm, smitte osv. Er det ikke rart at ingen av oss i huset har blitt smittet (hvis han er smittebæreren)?
Dette ble en lang avhandling, men jeg håper at du tar deg tid til å svare, kunne ikke finne noe om ringorm blandt spørsmålene.

Takk på forhånd!
Hilsen fra «mor til firbent sønn».

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei!
Du har rett i at vi ikke har skrevet så mye om ringorm her før, men det skal vi endre på nå!
La meg først starte med å si at det slett ikke er sikkert at hunden din er opphavet til din venninnes problemer. Nå vet selvfølgelig ikke jeg hvordan diagnosen ringorm ble satt på hennes utslett, men dessverre er det slik at en del allmennleger er veldig kjappe med å sette ringorm som diagnose, uten videre testing, og legger ”skylden” på familiens firbente medlem. Det finnes flere ulike hudinfeksjoner og eksemer hos menneske som ligner klassiske ringormutslett, men som er negative ved dyrkning på ringorm-medium. Dessverre har vi selv opplevd slik mangelfull diagnostikk på et medlem av vår familie. Dyrkning på eget initiativ viste imidlertid at det ikke dreide seg om ringorm….

Hva er så ringorm? Jo det er en såkalt dermatofytt. Det betyr en sopp som lever på/i huden. Av dermatofytter finnes det veldig mange ulike arter, men bare noen av dem er påviste her i Norge. Det finnes arter som helst trives bare på mennesker, på hunder/katter, på hest, på ku, på gnagere eller i jord/på planter.
Ringorm regnes ofte for ikke å være smittsom. Dette fordi det som oftest kreves predisponerende faktorer for at man skal utvikle ringorm. Slike faktorer kan være alder (veldig ung / gammel), sår/skader i huden, sykdom eller bruk av medisiner.
Ringorm regnes som en overfladisk soppinfeksjon i huden, det betyr at den ikke trenger inn i kroppen, slik som andre sopparter (fex Candida) kan gjøre.
Alle dermatofyttartene som kan gi sykdom på dyr, kan også gi sykdom på mennesker. Artene som gir sykdom på mennesker gir kun sjelden sykdom på dyr.
Smitteoverføringen skjer direkte eller indirekte; fra menneske til menneske, fra dyr til dyr og fra dyr til menneske. Smitten går sjelden fra menneske til dyr. Smitte kan også skje direkte fra jord og vekster i naturen.
Dermatofyttene er nekrofile (lever kun i dødt vev, dvs ytterst i huden) og keratinofile (krever keratinholdige celler, dvs ytterst i huden). Soppens påvirkning av den ytre delen av huden gir en fortykkelse i huden lokalt, samt en betennelsesreaksjon nedover i hudlagene (gir rød farge, ser hissig ut). Selve betennelsesreaksjonen i huden ødelegger vekstvilkårene for soppen og den ”flykter” derfor utover, man får karakteristiske ringer i huden. Betennelsesprosessen gir dessuten lettere innpass for bakterieinfeksjoner i huden. Slike infeksjoner er vanlige ved ringorm. Ringormprosessene opphører som oftest av seg selv etter en viss tid.
Dermatofyttene angriper også ofte hårfolliklene i huden og skader disse. Det er derfor vanlig, særlig hor dyr, med hårløse flekker. Ved nærmere studering av disse flekkene, ser man ofte rester av brukne hår.

På mennesker er man veldig opptatt av det kliniske utseendet av ringormprosessene, og setter lett diagnosen ringorm ved sirkulære kløende utslett i huden. På dyr vet vi at utslettene som oftest ikke ligner de fine bildene i boka, og er derfor forsiktige med å sette diagnosen til vi har påvist soppen. Vi vet dessuten at noen, særlig katter, kan ha en subklinisk ringorminfeksjon, dvs at ringorm er til stede men de kliniske symptomene (utslett, kløe) er fraværende eller svake. Det er vanlig å studerer prøver fra hud og hår fra pasienten i mikroskop og evt ta ut en biopsi, samt å ta ut en prøve for dyrkning på et spesielt medium, før man setter diagnosen.

Behandling av ringorm hos dyr omfatter behandling systemisk (tabletter) og evt lokalt på pasienten, samt en omfattende rengjøring av pasientens hjem. Dette krever motivasjon og innsats fra eier.

Er du i tvil om hunden din kan ha ringorm, bør du be om å få tatt prøver for dette hos dyrlegen din. Dersom hunden ikke har noen utslett, bør det tas flere prøver fra flere steder på kroppen. Det kunne også vært interessant med dyrkning fra din venninnes utslett, dersom dette ikke allerede er gjort. (Går ikke dersom hun er under behandling).

Håper dette var litt oppklarende for deg!
Skriv gjerne tilbake dersom du har flere spørsmål!

Hilsen
Veterinær Margareth B. Hals
Tromsdalen Dyreklinikk