Hei!
Jeg har en gjeterhund hanne på 22 mnd. Han er en lett stresset kar.
Når vi møter andre hunder eller er sammen med andre hunder, vil han veldig gjerne ri på dem. Uansett alder eller kjønn, størrelse eller form. Hva kommer dette av? Hvorfor gjør han det? Og hvorfor fortsetter han selv om han får advarsler fra den andre hunden?
Andre hunder kan knurre og bjeffe til ham og tydelig vise at dette liker de ikke, men han gir seg ikke. Han har enest fått bank av en voksen hanhund som ikke tolererte at min skulle yppe seg.
Jeg synes min hund er veldig uhøflig i sin opptreden mot andre hunder og voldsom. Merkelig nok har det ikke ført til problemer i form av slossing. På andre hunder virker det nesten som om de synes det er ok at han er så pass brå og voldsom. Antakelig sender han ut signaler som vi mennesker ikke får med oss i farten. Men hvordan kan det ha seg at han skal ri så mye på hundene? Og hvorfor godtar de som oftes dette, eller ikke sier kraftigere i fra? Og hvorfor «hører» ikke min hund på dette?
Antakelig vanskelig å svare på uten å ha sett hunden, men kanskje det går an å si noe generelt? Det hadde vært flott. Blir også glad for tips til hvordan jeg skal håndtere dette -om jeg skal gripe inn eller bare la hundene ordne opp seg i mellom (jeg lar ham ikke herje fritt med yngre hunder og valper).
Vennlig hilsen eier til ivrig kar.
Svar fra Runar Næss
Hei, og beklager det tok litt tid med svaret.
Spørsmålet du stiller føyer seg pent inn i rekken av ting vi alle gjerne skulle visst mer om. Den som bare hadde visst hva som foregikk inne i hodet på en hund!
De eneste som gjør det har 4 ben og hale – og de forteller det ikke til oss 🙁
Riing kan ha ulike motivasjoner og formål.
I «hundespråk» er det i utgangspunktet en dominant handling, og har som formål å dominere & kontrollere et annet individ. Dette spiller jo også inn i en seksuell sammenheng, så det er lett å se en sammenheng her.
Riing kan også være svært hormonelt betinget, og her ser vi mye rart hos hunder. Tisper rir på andre tisper, på kastrerte og ikke kastrerte hanner osv. når de har løpetid. Hanner rir på andre hanner eller tisper når en tispe i nærheten har løpetid osv. Mao. helt kaos – som en russefest i mai 😉
Jeg tror din BC på 22 mnd. er i en hormonell uballanse. Han tar ikke signaler og responderer ikke på advarsler, men øker heller ikke SINE signaler – noe som indikerer at han ikke er ute etter å dominere, men rett og slett er «ute av kontroll». At andre hunder stort sett overser ham tyder på at de ikke tar ham «alvorlig» – mao. at han ikke er en trussel for dem og de derfor gir blaffen i hva han gjør. Hadde han hatt som formål å dominere så ville han enten klart dette eller fått svar på tiltale (fått prøve seg som «fuglehund» 😉
Selv om dette kan gå over av seg selv, så anbefaler jeg deg å stoppe ham i å utføre denne atferden like godt først som sist. Om dette får pågå over tid blir det også en LÆRT atferd og da kan det bli vanskelig å avlære, selv om testosteronet synker.
Det er også en klart stressrelatert atferd!
Atferden i seg selv kan være et utløp for generelt stress (overslaghandling) og kan i verste fall befeste seg som en stereotypi (bli sykelig). Atferden kan også være (er) selvforsterkende – i den grad riing frigjør stress, som føles behagelig for hunden. Alle som har hatt god sex vet at dette er en meget avstressende idrett som frigjør masse indre spenninger og endorfiner (happy-hormon) – som fører til et ønske om (behov for) å gjenta atferden.
Tiltak:
Mer mentale utfordringer og mental mosjon i for av oppgaver, problemløsning, balansetrening og lydighetsøvelser. Mer ro og kontakt med eieren. Mindre herjing og lek med andre hunder – og IKKE mer riing!
Når jeg sier ikke mer riing, så mener jeg selvfølgelig ikke at du skal kjefte på ham til han slutter å ri. Det vil ikke fungere og kun bidra med å sende stresset til himmels. Du skal fysisk sørge for at han ikke får ri på andre hunder ved å ha ham i langline og aktivisere ham med angre oppgaver. Om han likevel kommer seg bort til en annen hund og rir, så går du bare stille bort, knepper på koblet og tar ham med deg vekk.
Lykke til,
Mvh,
Runar Næss
