Har du noen tips til hvordan en kan holde det rolig i hundegården i forbindelse med foring og treningsstart?

Svar fra Jan Vidar Dahle

Vel, godt spørsmål, og sant og si er dette litt av en utfordring. På noen sledehundkenneler jeg har besøkt er det ro ved treningsstart før oppseling, andre steder kun etter at hundene er spent inn og hos andre igjen er det et formidabelt lydnivå hele veien. Forklaringene fra kenneleierene på hvorfor støynivået er som det er, varierer. Noen sier at de «tar» alle tilløp til bråk (altså nakkeristing, biting i øret, kaste vann på bråkmakerne eller hva det er for ondskap vi mennesker pønsker ut). Andre forklarer roen, viss de har det rolig da, med at hundene ofte er på tur. De som har bråkete hunder sier at de liker det sånn eller at dette skyldes «high attitudes dogs». Og som de fleste av oss har oppdaget, er det ofte en nær forbindelse mellom støynivået hos hundene og hundeeieren. Bråkete hundeeiere kan ofte helt ubevisst stresse hundene opp i skyene.

Hos Sven Engholm, hvor jeg en kort periode jobbet som medhjelper, var de voksne hundene svært rolige i forbindelse med alt som angikk trening, men ikke ved fôring. Sant og si fant jeg ikke ut hvorfor de voksne var så rolige. De la eller satt seg og ventet på dra-kommandoen, mens nye unghunder hylte rundt dem. Snart lærte de yngste av de eldre, og alle ble rolige. Antar dette er et arbeid som tar mange år, med mye friluftsliv. For eksempel bruker Sven seks timer på hver 24 kilometers tur i november, på den første snøen. Først litt kjøring, deretter en minst fire timer lang bålpause, og så hjemturen. Hele poenget med bålpausen er å roe ned hundene, lære dem å hvile. Dessuten er det hyggelig for menneskene med matlaging over ilden.

Altså ble kjefting eller andre negative virkemidler garantert ikke brukt (negativ forsterkning ble KUN brukt ved slåssing). Og i alle sammenhenger legges det stor vekt på at hundekjøreren selv opptrer rolig, svært rolig. Aldri løping eller kaving. Ingen høylytte ytringer. Ikke noe stress. Kort sagt vær slik du ønsker at hundene skal bli.

Men dette er generelle betraktninger, ikke særlig konkret. Du og jeg trenger mer konkrete tips. For om du er som meg, fordrar du ikke et høyt støynivå. Du ønsker en viss verdighet over hundekjøringen. Selv bruker jeg spannet mitt på skolens skidager, til småviltjakt, isfiske og vedkjøring. Det passer aldri med hylende, ville hunder. Jeg vil dessuten ha kontroll og trygghet. Alt for stressa hunder gir dårlige læringsforhold og økt risiko for ukontrollerte avganger.

Nå kommer noen tips:
– Ta virkelig lange pauser på turene, bruk langkjettingen, ta av selene og ikke gi deg før selv den mest rastløse hunden hviler. Her er det viktig at tynnpelsa hunder får gode dekken og underlag. Varme roer dem ned. Dersom du er trygg på å unngå line- og seletygging kan hundene hvile i selen, bare koblet til nakkelinene. Men først bør de ha lært ro på oppspenningskjettingen.
– Opptre ekstremt rolig og mildt vennlig i all omgang med hundene. Øv deg opp i å bli rolig. Med høy puls bør du hente en kaffekopp, gå ut i hundegården, sette deg ned og roe deg. Dette mener jeg ikke som en spøk. Jeg tror ikke jeg kan roe ned hundene mine uten å være rolig selv. Kue dem kan jeg saktens, om jeg er i mental ubalanse, men ikke senke stressnivået. Er pulsen min for høy, kanskje fordi jeg er bekymret for at sleden er dårlig festet eller at spannet er for stort til at snøankeret holder, ja da må pulsen min ned før jeg bør fortsette.
– Bruk snacking (matbiter som hundene ikke kan motstå) i helt uventa situasjoner. Spising senker stressnivået. Dersom du plutselig begynner å gi matbiter like før en bråkete oppstart, bryter du mønsteret hundene er kommet inn i.
– Spenn hundene inn foran treningsdoningen/sleden så ofte som mulig, la dem stå til de blir leie og sett dem tilbake i hundegården. Dette rådet tar tid, men virker. Altså ispenning uten avgang.
– Bruk egen oppspenningskjetting (halvmeters opphengere) til hver hund på oppstartsplassen ved siden av trekklinene. La hundene få på selen, la de gjøre fra seg, ta deg tid til dem der, fjern møkka, stryk hver og en av dem rolig på brystet og la dem bli helt stille før du spenner dem inn foran doningen.
– Oppvarming 20-30 minutter løs, dersom du har muligheten til det, gir vesentlig roligere oppstart og forhindrer skader og stivhet i tillegg til å høyne ytelsen og utholdenheten.
– Dominante hunder roer seg ofte best lenger framme i spannet, mens mjukere hunder får lavere stressnivå bak.
– Små spann gir raskere kontroll enn store.
– Spenn de roligste hundene inn først, deretter de yngste. Og så de mest bråkete voksne til slutt.
– Og så et supertips: Dresser hver enkelt hund. Dette er svært tidkrevende om du har mange sledehunder, men gir deg en helt annen kontakt med dem. Dersom du lærer hundene dine å sitte og eventuelt å legge seg samtidig, så er problemet med bråk faktisk løst. Kunsten med dressur når du eier et stort antall hunder er å bruke alle naturlige anledninger. For eksempel å la hver hund sette seg og vente på ditt «værsegod» før de får komme fram til maten. Rick Swenson, fem ganger Iditarod-vinner, anbefaler dette rådet. At du får slutt på bråket ved fôring i samme slengen, er en bonus du får gratis med på kjøpet. Tips: Klikketrening virker utrolig effektivt på huskier!
– Viss du ikke orker tanken på å være hyggelig hele tida, og likevel må straffe hundene, så vit at straff som ikke virker, øker stressnivået betydelig, mens straff som faktisk virker en gang for alle (elektrosjokk for eksempel eller sjokkartet juling) oftest ødelegger et individs psyke for livstid. Du bør i høyden murre avmålt til hundene. For hunder er murring meget forståelig.

Og så helt til slutt: Ikke bli fortvilet om arbeidet med ro i spannet tar tid. Dette er praktfulle dyr fulle av livslyst og innsatsvilje. Jo mer du lærer om for eksempel dempende signaler, dressurtrening og om stress, jo større framskritt vil du gjøre. Internettbokhandelen her på canis.no har noen virkelig lærerike og tankevekkende artikler og bøker, som jeg tror vi hundekjørere får store framskritt av å sette oss inn i.

Men aksepter at dette tar tid, og at det er prosessen fram mot målet som gjør arbeidet med hunder givende.

Lykke til!

Jan Vidar Dahle