Hei! Takk for en kjempefin side!! Et litt uvanlig spørsmål kanskje, men: Er det å overdrive å si at en hund som er blid og rolig er en fornøyd hund, som trives slik den har det? Mine to westiejenter (6 og 4 år) er slik, rolige og blide inne som ute, og finnes ikke stressa. Jeg følger ikke noe fast treningsprogram eller lign. for dem, vi bare tar dagene som de kommer, men en eller to turer pr. dag hører med. Av og til går vi en times tur, andre dager kortere/lenger, og 2-3 ganger i uka er de med min samboer på joggeturer på opp til 8 km. De er ellers med oss for det meste overalt, og er sjelden alene mer enn 6-7 timer 2-3 ganger pr. uke. Det jeg lurer på, er om jeg aktiviserer dem for lite, til tross for at de virker så fornøyde?? Vi har stor hage som de er ute i når de vil (ingen hundegård.), og de går også løse stort sett alle steder. Vi leker litt gjemsel innimellom, noe de synes er kjempemorsomt, ut fra de logrende halene å dømme! Om sommeren bader de gjerne, og om vinteren blir det en skitur i ny og ne, hvor de løper løse. Ellers trener vi på litt hopping/balansering/nesearbeid når de og jeg føler for det, men det er, som jeg nevnte, ikke noe fast program, så det kan gå både 1 og 2 uker mellom hver gang. Men allikevel ser hundene ut til å trives. Hadde vært interessant å høre hva du mener, er jeg inne på «riktig vei» her, eller bør jeg øke aktiviseringsnivået noe?
Takk for evt. svar!
Nadia H.