Jeg har en Rottweiler gutt på litt over 6 år. En omplassering jeg mottok da han var en villstyring på noe over året. Dette er ikke min første Rottis, og jeg har bare hatt snille trygge hunder. Denne derimot kan jeg til tider klø meg i hodet over. I fjor bet han en liten valp, men jeg unskyldt han med at det var et ben han ville forsvare. I dag slapp jeg han ut med tre valper på 8 uker, og han tok tak og bet den ene. Han var rett og slett sur. Ikke det at de plaget han heller, de var bare litt nyskjerrig og de befant seg alle på en stor gressplen. Han gjorde ikke noe skade på valpen denne gangen.
Han er en hund med mye lyder og kan knurre en del, også til meg dersom han ønsker fred. Jeg har aldri brydd meg noe særlig om det da han ikke har vist noe aggrevise tegn.
Det jeg er redd for nå er at han skal utvikle denne type adferd. Jeg har også et barn på halvannet år som er en villstyring. Barnet får selvfølgelig aldri lov til å plage hunden min på noen mulig måte, men de er alltid sammen og det hender hunden knurrer. Jeg tar det som tegn på at nå er det nok. Han vil ikke hverken kose eller leke mer, så da får han fred. Barnet må lære seg det. Men tanken slår meg jo; hva hvis jeg står med ryggen til og hunden min får så fort nok av barnet mitt som han fikk av den valpen i dag?
Det skremmer meg, men jeg er jo samtidig innmari glad i hunden min. Hvilket også gjør at jeg ser meg litt blind på situasjoner.
Jeg kan holde han unna valper, men ikke unna barnet mitt. Og tross alt kommer barnet først!
Jeg liker heller ikke at en så stor hund skal være så brutal mot små valper.
Men ellers er han bare en snill og god hund. Ikke en lett hund, men jeg tar automatisk forhåndsregler med han. Som f.eks. å ha han innenfor synsvidde til enhver tid. Han går aldri i bånd, og vi passerer andre hannhunder uten problemer. Men hvis ikke jeg er der eller har snudd ryggen til litt for lenge KAN det hende han flyr på en hannhund. Hvilket kanskje har skjedd tre ganger til sammen, og jeg tar på meg skylden for det!
Jeg kan jo skrive en avhandling om adferden hans ellers, men jeg håper dette kan gi deg litt forståelse. Kommer gjerne tilbake med mer utfyllende beskrivelse.
Jeg håper på noen gode råd her og takker på forhånd.

Svar fra Turid Rugaas

Det er fornuftig at du tar knurringen til en rottweiler med ro, på den annen side betyr det jo også noe, så en bør være påpasselig og forhindre ting i å sette igang forsvaret hans.

Det er hunder som ikke er glad i valper, og når du vet det, så bare hold ham unna. Ta ham i band når det valper i nærheten.

Jeg ville dessuten la ham få en grundig veterinærsjekk, slik at du er sikker på at han ikke har noen plager. Det er ofte fysiske plager som gjør at hunder kan bli litt sure i enkelte situasjoner.

Barnet er i den alderen de kan være en trussel for hunder, så det er nok riktig at du må passe på her. Det er lite sannsynlig at hunden vil bite barnet, men en skal ikke ta noen sjanser. Når de er i samme rommet, så passer du på, og må du gjøre noe annet, så ta hunden med deg ut av rommet, eller sett opp ei grind ell.lign. i en døråpning, så han ikke blir kastet ut, men er bak et stengsel. Ta noen praktiske tiltak, så du kan være trygg for barnet. Du kan også, hvis du blir fryktelig nervøs av dette, ha munnkurv på hunden inne, slik at han ikke kan bite selv om han blir sur. Men ikke la det bli noen sovepute og la være å passe på hva barnet foretar seg overfor hunden. Det skal bare være en hjelp til deg en periode. Når barnet blir eldre, så kan han forhåpentligvis lære å oppføre seg.

Finn ut hva som irriterer hunden, og sørg for at du minsker risikoen for at det skjer.

Jeg har selv hatt to små barn i huset med 4 hunder, hvorav 2 9ikke kunne fordra barn, men vi greide det også. Det er bare snakk om å finne praktiske tiltak, og lære seg å være observant. Ungene lærte mye av det.

Har du mere å prate om, så ta heller kontakt privat.

Turid Rugaas