Hei
Jeg har en rottweiler tispe på snart 2 år (om noen uker). Den er vanligvis snill og rolig, men kommer så klart ann på situasjonen den er i. Har et stort problem når den ser andre hunder, da står den helt stille og begynner å knurre eller brumme lavt. Det er også ganger da den begynner å bjeffe hysterisk å dra meg mot hunden som den vil til. Har ofte problemer med å holde igjen så det ender ganske ofte opp med at vi kommer bort til hunden. Når vi har kommet til hunden er det enda et problem, det er ofte min tispe bare går rett på den andre hunden, legger den i bakken og det har hendt at den har bitet en annen hund litt. Men det var ikke et hardt bitt, for hadde den villet skadet den andre hunden hadde bittet blitt mye verre. Nå var det bare slik at det så smått begynte å blø. Det er ikke noe behaglig å komme i disse situasjonene, og håper du kan hjelpe. Den er også ivrig når det er barn i nærheten. Den er ikke aggressiv, men vveldig lysten på å leke, skulle fått roet den ned og fått den til å høre når det var barn i nærheten. Siden det er en ganske stor hund, skremmer den barn som ikke er vant med hunder. Da begynner barnet å løpe og skrike og hunden tror så klart at dette er lek. Har akkurat lånt boken «klikkertrening for din hund» og vil starte med dette. Er ikke kommet helt i gang med det enda så hunden vet ikke helt hva det går ut på. På forhånd takker jeg for svar, og ellers så er tispen helt nydelig (synes jeg). Problemet hadde jo vært borte hvis jeg hadde vært flink nok til å sosialisere når den var valp, lett å være etterpåklok, men håper problemet kan løses.
Hilsen rottweiler eier
(burde kanskje nevne at broren min har en hannhund som den går supert med, men de har vært sammen fra første dag og hvis jeg går tur med broren min og hans hund og møter på andre hunder blir ofte tispen min beskyttende ovenfor min brors hund, selvom den kan løse problemer selv.)

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Du har to problemer som er meget forskjellige men hvor en del av arbeidet er ganske likt. En hund som reagerer som din gjør overfor andre hunder er tydelig noe usikker og som du sier, med en bedre sosialisering hadde problemet sannsynligvis ikke vært tilstede. Min erfaring med denne type problemer er at alle hundeeiere har behov for praktisk hjelp. Det er utrolig vanskelig å starte med denne treningen på tilfeldige hunder som du treffer på dine turer. Det behøves et treningsopplegg som styres av en med kompetanse. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med en atferdskonsulent eller lignende som kan gi deg god praktisk hjelp.
Treningen bør i hovedsak gå ut på å få på plass en del grunnleggende trening som består i lydighet, det å raskt få kontakt med hunden i de aller fleste situasjoner, og når kontakten er oppnådd, skal du kunne trene hunden på å forholde seg i ro og med øyekontakt med deg. For at dette skal fungere i daglige situasjoner må grunntreningen være så bra utført, at både du og hunden reagerer nærmest automatisk hver gang dere treffer en hund. Det vil si, få kontakt, gå tilsides, få god avstand til den møtende hunden og stå og trene inntil hunden er borte. Treningen er for at du skal få kontroll over situasjonen, for at hunden skal lære å forholde seg rolig, at den skal lære at andre hunder ikke er farlige og at det er bedre alternativer enn å utagere mot fremmede hunder. For at dette skal oppnås, må hunden gradvis få kontroll over situasjonen selv og det betyr at belønningen skal reduseres og til slutt, når hunden oppfører seg bra, fjernes helt.
Før du kan trene på dette er det bedre å unngå uhell ved å unngå fremmede hunder enn å oppleve at hunden din utagerer. For hver gang den utagerer vil problemet mest sannsynlig øke.
Dersom det ikke er mulig for deg å få hjelp der du bor, har jeg et hefte om aggresjon mellom hunder som du kan få tilsendt ved å kontakte meg. Den grunnleggende treningen finner du i boken min ”100% positiv hverdagslydighet”.
Når det gjelder gleden ved å se barn er dette enklere å trene på, men følgene av å skremme barn kan være stor for barnet. Dette må selvfølgelig unngås. Her er det også nødvendig med grunntrening før du kan trene på at hunden skal være rolig i nærheten barn. Hunden må kunne sitte foran deg og du må kunne trene på å holde øyekontakten, da kan du også benytte deg av ”kinderegg” øvelsen som du finner i biblioteket her på Canis.
Hver gang du treffer på barn skal du stoppe opp og trene på at hunden sitter i ro foran deg. I begynnelsen må du holde god avstand til barna og etter hvert kan avstanden gradvis reduseres. Når hunden kan forholde seg i ro uten bruk av belønning kan du anse treningen for ferdig. Dersom du kan gjøre denne treningen på en effektiv måte, vil du også kunne få resultater ganske raskt, men grunntreningen må være på plass først.
Håper du fikk noe hjelp, det første rådet blir å søke hjelp fra en kompetent person som selvfølgelig jobber 100% positivt.
Lykke til

Hilsen
Arne