Hun er fire år, rottweiler, og blir nokså rar når hun ser eller hører dyr på TV. Særlig hunder eller ulver.
Da fyker hun opp fra stolen eller kurven sin og løper mot TV’n. Bjeffer litt, reiser bust (noe hun ellers svært sjelden gjør) og glefser etter dyret på TV.
Når vi møter andre hunder ute, sloss hun aldri, reiser aldri bust, men stoler på sin overlegenhet og status.
Hjemme, når hun ser TV, avreagerer hun nokså langsomt. Hun går rundt og buster og små»boffer» i noen minutter før hun legger seg på vakt i stolen igjen.
Jeg skvetter noe forferdelig hver eneste gang, og kunne gjerne tenkt meg å få en ende på denne adferden, men har overhodet ingen anelse om hvordan jeg skal gå frem.
Kan du hjelpe meg?
Svar fra Turid Rugaas
Hunden synes antagelig det er skummelt at det er dyr inni TV’en. Jeg hadde en hund en gang som prøvde å skrape dem ut på baksiden. Forståelig – de forstår jo ikke noe av dette med TV (det gjør forsåvidt ikke jeg heller).
Hunden ønsker å ordne opp, men blir frustrert fordi hun ikke forstår hvordan det kan gjøres. I slike situasjoner pleier det å hjelpe om du som hundens «forelder» overtar ansvaret og viser henne at det er ditt ansvar, ikke hennes. Det kan gjøres ved at du stiller deg foran henne (med ryggen til henne, og fronten mot det hun reagerer på. Jeg viser handflatene mot hunden, da jeg siden kan bruke bare dem, og ikke behøve å reise meg opp og stille meg foran hver gang. Det å stille seg foran, gå imellom, splitte opp er noe av det mest effektive som finns for å fortelle en hund om et ansvarsforhold. De skjønner det umiddelbart, fordi de gjør det samme selv.
Får du det ikke til på den måten, så får du heller få noen råd om hvordan du kan gjøre det – min erfaring er at det virker i de fleste tilfellene, men det finns jo alltid unntak.
Men ikke snakk til henne, ikke gi henne oppmerksomhet på det hun gjør.
Etterhvert kan du snu stolen og sette deg slik at du sitter mellom henne og TV’en, så er det lettere å stoppe det før hun har kommet i «siget».