Min hund vil ikke spise rått kjøtt, og ikke det er stivfrossen. De samme kjøttbitene går ned på høykant om de er stekte eller kokte. Hva kommer dette av? Er det vanlig? Jeg syns det virker merkelig når man tenker på ulven.
Det samme skjer med vom blokker og oksekjøt blokker. Disse spiser han ivrig om blokkene er frossene, men om de er tint rører ham dem ikke. Den første gangen jeg forsøkte med rått kjøtt var han 4 måneder gammel og nå er han litt over et år. Jeg ønsker at han skal like det, fordi da kan han få gleden av å tygge råe fugleben, blant annet for tannrens.

Svar fra Jan Vidar Dahle

Bein må du under ingen omstendigheter gi kokte. Ellers kan du gi maten halvfrossen eller oppvarmet i varmt vann, dersom hunden ikke vil ha det rått og oppting. Selv har jeg aldri vært borti dette problemet, og tror kanskje ikke det er vanlig.

Jeg må vel også innrømme at jeg ikke opererer så mye med problemstillingen om hva hunder liker og ikke liker. Jeg serverer det hundene skal få, og tar maten bort dersom snuten ikke øyeblikkelig er nede i skåla. Jeg lar aldri maten stå framme hvis hunden løfter opp snuten. Enten spiser den eller så forsvinner maten, ganske enkelt. Og da kommer neste sjanse først om ett døgn.

Jeg har aldri opplevd hunder som ikke skjønner dette, og som heller velger å sulte ihjel fordi maten har feil temperatur eller feil smak. Med gode vaner lærer hunden fort å benytte sjansene. Jeg tror altså at alle former for småspisthet er noe vi ubevisst lærer hundene våre.

Men så har vi unntaket da, nemlig rå bein, som hunder har så godt av minst et par ganger i uka. Rå bein får hundene mine ha liggende lenge. Her må de gjerne ta pauser. Men jeg gir som regel ikke hundene mine annen mat de dagene de får bein. Beina har litt kjøtt på seg. På «beindagene» er altså beina alt hundene mine får utenom vann. Jeg gir dem beina som et tilbud de kan benytte seg av, ikke som noe de må jafse i seg. Imidlertid er hundene jeg har med å gjøre alle svært glad i bein, og holder som regel på med dem fra de blir servert og i hvert fall et par timer.

Det høres sikkert tøft ut dette. Jeg vet ikke. Mine seks nå fem måneder gamle valper får maten i ei stor fellesskål. De har ikke mange sekunder på seg. Hvis en av dem velger å skifte plass eller stilling foran matskåla, så blir resultatet at de ikke får noe. På femten sekunder er showet over. Den som ikke har spist til da, den fikk ikke annet enn en diger porsjon lærdom. Jeg kan forsikre deg om at alle valpene er velernærte. Ingen av dem sulter. Magre hunder blir bare enda magrere om de ikke lærer å spise alt de får servert og jeg er avhengig av at hundene mine spiser øyeblikkelig når vi er på tur eller deltar i sledeløp.

Helt til slutt må jeg få understreke at jeg ikke er helt avvisende til at hunders smak og behag varierer. Selvfølgelig gjør den det. Noen hunder har dessuten bedre appetitt enn andre. Hvor sterk appetitten er kan være svært arvelig. Så det er klart at min måte å fôre på passer godt til mine hunder, mens du og din hund kanskje finner helt andre løsninger som er best for dere.

Jan Vidar Dahle