Heisann! Jeg lurer på om dere kort kan liste opp de enkelte delene i rundering som man begynner å trene på. Først så ser hunden at figuranten springer ut , og slippes. Så lar man hunden vente litt før den slippes osv … hvordan bør man bygge opp øvelsen i starten?(og litt videre)
Hilsen ingunn
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Ingunn!
Jeg synes det er greit å trene søket for seg selv og meldingen for seg selv til begge deler fungerer som det skal (til hunden kan rundere flere blindslag uten problemer og melder feilfritt på åpen plass). Når du trener inn søket er første prioritet å lære hunden å søke minst 50 meter rett ut. Du kan bruke forskjellige typer påvirkning i starten (hunden ser figuranten går ut, dukk-opp, lyd, overvær etc). Uansett påvirkning bør man hverken bruke mer enn nødvendig (slik at hunden blir avhengig av hjelpen) eller mindre enn nødvending (slik at hunden går dårlige utslag alt for ofte), men trappe ned bruken på en fornuftig måte. Prøv å se på hunden før du sender den ut om den vil gå uten påvirkning eller ikke. Med litt trening greier du å forutsi dette. Send hunden ut på funn uten påvirkning hvis du tror at det går bra – hvis du er usikker kjører du heller en liten påvirkning først.
Trener du i vanskelig terreng trenger hunden vanligvis mer hjelp i starten enn i kjent terreng. Legg STOR vekt på godt figurantarbeid og skikkelig belønning på hvert funn i starten av innlæringen (det er selvfølgelig viktig også senere i innlæringen).
Når hunden går rett ut på hvert slag uten å trenge påvirkning, kan du legge inn gradvis flere blindslag. Pass på å variere slik at hunden bestandig tror det er sjanse for å få funn. Trener du i nytt terreng bør du kjøre færre blindslag enn i kjent terreng til å begynne med.
Meldingen bør sitte 100% med løsbitt før du begynner med fastbitt. Meldingen kan med fordel trenes inn på en åpen plass til å begynne med – ikke bland meldingen inn i søket før begge deler fungerer. Vær nøye med at hunden skal holde fast bittet helt inn til deg og ikke slipper det før du sier «takk» eller «vis mann». Jeg foretrekker å ikke rose hunden når den kommer inn med bittet (det er unødvendig hvis det er lært inn skikkelig) – jeg vil at belønningen for å ta bittet skal være å få lov til å påvise figuranten (som igjen tar seg av belønningen). Dette reduserer risikoen for å få problemer med feilmelding, og påvisningen blir også sikrere.
Dette var den groveste «runderingsoppskriften» jeg noen gang har skrevet. Runderingstreningen inneholder mange andre små detaljer som man bør tenke på, men det blir for mye å gå inn på her. En bok som tar for seg innlæringen på en grei måte er «En bok om sök» av Git Jering. Du finner den i nettbokhandelen. Snart kommer også Sven Järveruds nye bok om rundering. Anbefaler å ha (minst) en av disse i bokhylla. I Canis nr. 2 og 3/2000 var det også en artikkelserie om rundering som kan være grei å få med seg. Lykke til med treningen.
Morten Egtvedt