Hei Turid.

Takk for tidligere svar.
Har en storpuddel på 16 mndr som elsker å være sammen med andre hunder, både hannhunder og tisper. Når vi møter hannhunder er han vennligheten selv, helt til event. den andre begynner å knurre/bjeffe, da begynner han også. Hva betyr egentlig dette? Han snur på hodet, gjesper, snuser i bakken, bruker dempende signaler, men jeg får vist aldri vite hvordan det går videre, for som regel så kjefter den andre på hunden og går videre…
Prøver så langt jeg kan å la han få treffe andre hunder. Da tar vi dem med langt fra biler ol., lar dem få lov til å herje, springe om kapp, leke, ja kose seg uten innblanding fra oss rare mennesker. Det er bare helt herlig å se på.
Men altså: Hvorfor er han vennlig for så å knurre/bjeffe hvis den andre hunden gjør det? Og hva skal jeg gjøre da?

Hilsen Hilde

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke det minste underlig – først viser han hvor vennlig han er, og når den andre ikke svarer «riktig» på det, så blir han frustrert – du får også huske på at han er veldig ung, og blir litt usikker på hvorfor den andre er så sur. Den lille mangelen på voksen selvtillit vil han få rettet på etterhvert når han får mere sosial trening, og finner ut av hvordan han kan takle slike situasjoner.

Ikke gjør noe som helst. Når han svarer den andre, så sier d ingenting, strammer ikke bandet, gjør absolutt ingenting. Det er en helt normal måte å kommunisere på.

Det er fint at han treffer andre hunder, men pass på at det ikke alltid er leiking, men at han kan gå turer med andre også. Går dere i skogen f.eks. så blir det mange andre ting å se og lukte på, så det blir mindre leking, og det er veldig bra. De har sosialt samvær uten å hisse seg opp på masse leking.

Turid Rugaas