Schæfer

Hej Turid!

Jag har en fråga om en stor och ståtlig schäferhanne på ett år. Han har, vad jag förstår, stått en stor del av sitt liv i hundgård hos uppfödaren tillsammans med cirka fyra andra schäfrar. Så såldes han till en tjej som nu går på min kurs i vardagslydnad. Tjejen är klok och duktig och tränar positivt. Problemet är att han hoppar på folk och nafsar/biter. Ägaren tror att det mest är på lek men att det också kan handla om schäferns dominanta sätt att leka, något hunden tränat på i hundgården. Hon har svårt att ge honom godis från munnen utan att bli biten, vilket jag lärde ut för att få ögonkontakt. Och när han hälsar på mig så hoppar han ofta och nafsar. En gång dängde han sin hörntand i min egen hörntand, det gjorde ont. Vet inte om det bara var en olyckshändelse.

Men dessutom har ägaren nyligen sagt på telefon att det händer att hunden biter henne i ryggen. Varför gör han så?

Knappt halva kursen har gått och jag vill kunna hjälpa henne bli av med problemet. På kursen hittills har jag introducerat klickern. Vi har belönat för ögonkontakt. Lystra till namnet. Vi har tränat självkontroll genom kamplek med trasa med stränga regler, som att lugnt avbryta genast när hunden stressar upp, råkar nafsa, inte lyder loss etc). Vi har belönat för att vara lugn i olika situationer, med mera. Inte så mycket sitta för att hälsa ännu – kanske är det det som fattas?

Jag undrar, försöker han leka med (dominera?) människor så som han är van att leka med andra schäfrar? Vad göra? Är det bara att fortsätta träna tålmodigt och positivt? Har du några tips? Kan tillägga att schäfern verkar trevlig och inte aggressiv, och han klarar att koppla av. Hoppandet och bitandet kommer främst vid hälsande och lek.

Jag har provat att skrika ett gällt AJ!! när han har hoppat och nästan bitit mig i näsan och då har han reagerat, hejdat sig och sett orolig och lite stressad ut.

Beror dessa problem på, som jag misstänker, att han varit för mycket med andra hundar i hundgård och hur lär man honom bättre självkontroll mot människor?

Hälsningar, Gunilla

Svar fra Turid Rugaas

Jeg tror ikke problemene med mennesker beror på at han har vært mye sammen med andre hunder – der ville han lært å oppføre seg. Beteendet hans er lært ved feil fra folks side. Noen schæfere har denne hoppe-trangen, og det første dere må slutte med er å gi godis fra munnen. Det er jo det samme som å be ham om å være interessert i ansiktet deres. Det samme med kamplek med trasan – han hisses bare opp – og han er IKKE lugn med en gang etterpå, derimot lærer han enda mere lek med mennesker. Legg det helt bort.

Det neste jeg ville gjøre var å gå inn med en systematisk sitt-trening, men den må være så systematisk at han LÆRER å sitte lugnt i alle slags situasjoner, VED SIDEN AV EIEREN. Gå sakte fram så dere ikke misser på målet.

Hopping fjernes best og mest effektivt ved at en vender seg bort når han skal til å hoppe. Hver gang han prøver skal han dempes ved at vedkommende vender ryggen til ham. Hvis han har kommet så langt at det ikke går (biter i ryggen hvis du prøver) så må det gjøres på en annen måte, ved å ta fra ham muligheten til å gjøre det (holde ham unna i halsbandet).

Ta ham også til litt fysisk trening, med forhindringer så han får hoppet der det er akseptabelt, og brukt kroppen sin litt fysisk. Mye mosjon vil bare gjøre ham istand til mere ugreier, men forhindringer kan få litt av denne peppen ut.

Jeg har en schæfer selv som var slik da jeg fikk ham. Han kan fortsatt prøve å hoppe på folk som ikke vil vende seg vekk, men folk som har gjort det har han sluttet helt å gjøre det med.

Beteendet har ikke noe med dominans å gjøre, siden en ung hund ikke prøver på noe sånt i alvor. Det er feil-læring og delvis genetisk, siden hoping ser ut til å følge en del linjer av schæfere. Du kan nesten plukke ut kull-søsken på den måten !

Siden han er så interessert i å komme opp i ansiktet, så må all tiltrekning til det området vekk, og det interessante komme ned mot bakkenivå. Altså fjern godis i munnen, blikk-kontakt og lignende ting som trekker mot ansiktet. Handa med godbiten på magen i navlenivå, belønning for å følge den. Gå mye baklengs med hunden foran deg, handa på magen. Det minste antydning til å ville hoppe gir ingen belønning, men han belønnes ofte til å begynne med for å ha bena på bakken, og sette seg når du stopper opp. Etter uker med baklengs gåing kan du bare vende siden til ham og dermed ha ham på venstre eller høyre side, og han vil fortsatt være fokusert på handa på magen, og holde seg nede.
Denne metoden er utrolig effektiv for den typen hunder.

Turid Rugaas