Har en schæferhann på 16 mnd. som har begynt å utagere veldig når vi møter andre hunder. Det er helst når han går i bånd, slipper jeg han løs, går det veldig greit. Men det er dessverre ikke så mange som vil slippe hundene sine løs sammen med ham, for når vi treffer dem og han er i bånd, knurrer og bjeffer han. Han har dessuten en tendens til å legge seg helt flat når det kommer en annen hund, og når hunden er kommet nærmt nok, hopper han frem. På dressurkurset sa instruktøren at han hadde et stygt språk!!? Vet ikke selv hvordan jeg skal tolke signalene. Når han først får hilse på de andre hundene roer han seg vanligvis ned. Dette har ført til at jeg kvir meg til å gå på tur, for det er et mareritt hver gang vi treffer en annen hund. Jeg blir veldig usikker, og det merker vel han. Hva gjør jeg?? Kan det være at det har en del med alderen å gjøre også??

Svar fra Turid Rugaas

Slapp helt av, det har først og fremst med alderen å gjøre. De aller fleste får denne typen atferd i tenårene. Mange ser ikke ut som de har språk i det hele tatt, men det har de, de må bare få sjansen til å komme igang med å bruke det, og det må vi hjelpe dem med.

Men det går ikke over av seg selv, da hunden som oftest får reaksjoner på atferden sin, og reaksjonene han får vil bestemme om det skal bli en etablert atferd, bli verre eller avta. Derfor er håndteringen av det viktig.

Hunden din må få dekket behovet sitt for å være sammen med andre, og det kan skje på flere måter. Finn en eller to hunder som kan gå tur sammen med dere. Gå på tur sammen, i band, med såpass avstand at de ikke kommer borti hverandre. I løpet av en slik tur får de tid på seg til å lese hverandre, bli kjent, og i de aller fleste tilfellene kan de slippes løs etter kort tid, men slipp dem da på kort hold, så det ikke blir noe rush. På slutten av en slik tur legger jeg også inn passeringer, to-tre ganger gå mot og forbi hverandre ved å gå i en liten bue, ,ed slakt band og ved at hunden følger en lyd som betyr bare akkurat: følg med meg.

I band skal du en periode framover holde avstand til andre, endre retning, gå i bue forbi dem. Han skal ikke få sjansen til å rushe mot noen, eller komme bort til noen mens han bråker, og i tillegg kan han like godt lære at det å møte andre hunder i band betyr at han ikke skal bort til dem. Er du k0nsekvent på dete, så lærer han ganske fort at slik skal det være.

Bråker han og hiver seg fram i bandet, så hold passivt igjen, men ikke gjør noe utover det.

Du går eller har gått på kurs, og jeg lurer jo veldig på hva dere gjør der. Er hundene løse sammen, skal de gå og hilse på hverandre eller hva ? Får de korrigeringer for å bjefe på hverandre ? Bruker dere rykk i bandet under trening ? Hva slags utstyr har du på ham ?

Pass på at du ikke bruker strupehalsband, og ikke lenke. Det gjør vondt, og hunden kan få feil assossieringer. Mykt halvstrup er bra, sele enda bedre. Ingen draing eller rykking i bandet, ikke noe NEI eller anne som kan gi negative assossieringer med andre hunder.

I denne tenåringsfasen kan du også bruke en kjemisk kastrering, sprøyte/pille, som varer bare noen uker – unge hanhunder er ofte så på styr av hormoner at de ikke greier å beherske seg, og det kan være godt for ham å få dempet det ned noe.

Synes du ikke du får til dette, så kan jeg gjerne prøve å sette deg i kontakt med noen som kan trene med deg.

Turid Rugaas